§ 4-4. Opplysningsplikt ved forskuddsutskriving

Paragrafen setter opp en grunnleggende plikt: skattekontoret trenger tall og meldinger for å kunne sette riktig forskudd, og skattyter må levere dem. Det gjelder opplysninger om forskuddstrekk, forskuddsskatt og skattetrekk etter § 5-4. Slik får skattekontoret grunnlaget det trenger, uten å måtte lete opp alt selv. Departementet har myndighet til å gi flere regler om selve meldeplikten. Andre ledd utvider plikten til arbeidsgiver, som altså også må sende meldinger og opplysninger etter samme mønster.

Tredje ledd knytter en konkret følge til brudd. Skattyter som ikke sender melding, ikke svarer på pålegg om å gi opplysninger, eller gir feil eller mangelfulle opplysninger, kan ikke kreve at skattekontoret endrer avgjørelsen om forskuddstrekk eller forskuddsskatt. Konsekvensen er at retten til å få avgjørelsen endret faller bort. Eksempel: en skattyter unnlater å svare på et pålegg om opplysninger og ber deretter om lavere trekk. Da har skattyteren ikke krav på at avgjørelsen endres. Regelen gjelder både den som ikke gjør noe, og den som gjør noe feil.

Begrepene skattyter og arbeidsgiver er definert i § 4-1. Etter § 5-4 skal arbeidsgiver trekke skatt i samsvar med skattekortet, og § 5-1 beskriver hvordan skattekontoret utsteder skattekort. Plikten kommer i to trinn: først må opplysningene og meldingene inn, så kan skattekontoret sette og justere forskuddet. Blir grunnlaget ufullstendig, må skattyteren selv bære konsekvensen. Saksbehandlingen ellers er regulert i § 4-3, som holder forvaltningsloven utenfor forskuddsutskrivingen. Utgangspunktene for utskrivingen står i § 4-2, og det er skattekontoret som foretar utskrivingen etter § 4-5.