§ 4-2. Forskuddstrekk og forskuddsskatt: hvem betaler hva

Paragrafen er kartet over forskuddssystemet. Forskudd betyr skatt og trygdeavgift som betales før skatten er endelig fastsatt. Loven kjenner to former. Forskuddstrekk er skatt som trekkes av lønn eller ytelser underveis i året. Forskuddsskatt er den andre formen, og den følger egne regler i kapittel 6. Hvilken form som brukes, avhenger av hva slags skattyter det er snakk om.

Personlige skattytere som må betale forskudd i løpet av inntektsåret, får forskuddstrekk etter kapittel 5 og forskuddsskatt etter kapittel 6. Upersonlige skattytere, altså selskaper og liknende, betaler forskuddsskatt, men først året etter inntektsåret. Fjerde ledd er et særtilfelle. Naturressursskatt (en egen skatt etter skatteloven kapittel 18) skrives ut for personlige skattytere etter de reglene som ellers gjelder for upersonlige. Eksempel: en ansatt får skatten trukket fra hver lønnsutbetaling, mens et selskap gjør opp forskuddsskatten i året etter at inntekten oppsto.

Paragrafen fungerer som inngang til resten av del II. Hvem som er personlig eller upersonlig skattyter, avgjøres av definisjonene i § 4-1. Dermed må du først finne ut hvilken skattyterkategori du tilhører, og deretter følge kapittel 5 eller 6. Saksbehandlingen følger § 4-3, som holder forvaltningsloven utenfor og bruker skatteforvaltningsloven i stedet. Skattyter har plikt til å gi opplysninger etter § 4-4, og det er skattekontoret som skriver ut forskuddet, jf. § 4-5. Vil du betale mer enn det som er utskrevet, åpner § 4-7 for tilleggsforskudd. Før inntektsåret begynner, utsteder skattekontoret skattekort etter § 5-1, og kortet angir hvor stort trekket skal være.