§ 4-1. Personlig og upersonlig skattyter og arbeidsgiver: definisjoner

Skattebetalingsloven·LOV-2005-06-17-67

Kort oppsummert

Loven skiller mellom personlige og upersonlige skattytere, og dødsbo regnes som personlige.
Arbeidsgiver er den som betaler ut lønn eller ytelser med trekk, selv eller via fullmektig.
Ved utleie av arbeidskraft har både oppdragsgiver og oppdragstaker ansvar.
Departementet kan utdype begrepene i forskrift.

Lovteksten ordrett

§ 4-1. Definisjoner

(1) I denne loven menes med:

upersonlig skattyter: Norsk og utenlandsk selskap og innretning som er selvstendig skattesubjekt, konkurs- og administrasjonsbo for slikt subjekt, staten, fylkeskommunene og kommunene.
personlig skattyter: Enhver skattyter, herunder konkurs- og administrasjonsbo for slike skattytere, som ikke faller inn under bokstav a. Dødsbo likestilles med personlig skattyter ved anvendelsen av bestemmelsene i kapittel 4 til 6.
arbeidsgiver: Den som selv eller ved fullmektig utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som det skal foretas forskuddstrekk, skattetrekk etter § 5-4 eller utleggstrekk i.

(2) Når arbeidstakere stilles til rådighet for andre, svarer både oppdragsgiver og oppdragstaker for at pliktene og ansvaret etter denne lov oppfylles. Pliktene og ansvaret påhviler også den som oppgir å være arbeidsgiver i saker etter utlendingsloven §§ 23 tredje ledd og 24 annet ledd. De ansvarlige kan avtale at en av dem skal utføre pliktene etter denne loven. Slik avtale fritar likevel bare for disse pliktene når og så langt dette bestemmes av skattekontoret.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling av denne paragrafen, herunder om hvem som skal anses som arbeidsgiver.

Kilde: Lovdata — Skattebetalingsloven § 4-1

Hva betyr dette?

Paragrafen er ordlisten for kapittel 4 til 6, og den avgjør hvem forskuddsreglene treffer. Loven deler skattytere i to grupper. Upersonlige skattytere er i hovedsak selskaper og andre innretninger med egen skatteplikt, konkursbo og administrasjonsbo for dem, og dessuten staten, fylkeskommunene og kommunene. Alle andre skattytere er personlige. Et dødsbo regnes som personlig skattyter i disse kapitlene. Den tredje definisjonen gjelder arbeidsgiver, altså den som betaler ut lønn eller andre ytelser der det skal trekkes skatt, enten selv eller gjennom en fullmektig (en som handler på vegne av utbetaleren).

Andre ledd gjelder innleie av arbeidskraft. Når arbeidstakere stilles til rådighet for andre, har både bestilleren og den som leverer arbeidskraften ansvar for at pliktene etter loven blir oppfylt. Ansvaret treffer også en som gir seg ut for å være arbeidsgiver i saker etter utlendingsloven. Utlendingsloven § 23 regulerer oppholdstillatelse for arbeidstakere som skal arbeide for en arbeidsgiver i riket. De ansvarlige kan avtale hvem av dem som gjør jobben. Avtalen fritar de øvrige bare så langt skattekontoret bestemmer det.

Definisjonene brukes gjennom hele del II. Skillet mellom personlig og upersonlig skattyter er grunnlaget for de etterfølgende reglene, blant annet § 4-2 om utgangspunktene for forskuddsutskrivingen. Arbeidsgiverbegrepet avgjør hvem som har trekkplikt etter § 5-4, og arbeidsgiveren er den skattekortet gjøres tilgjengelig for etter § 5-1. Ansvarskrav etter § 10-52 viser tilbake hit. Tredje ledd lar departementet utdype i forskrift, blant annet hvem som skal regnes som arbeidsgiver. Eksempel: Et selskap som betaler lønn er upersonlig skattyter og samtidig arbeidsgiver. Den ansatte som mottar lønnen, er personlig skattyter.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i skattebetalingsloven →