Slik fyller du ut forventet inntekt i skattekortet
Oppgi hele inntekten du venter å få i året fra alle kilder, også det du allerede har tjent. Skatteetaten bruker tallet til å fastsette trekket slik at det du betaler gjennom året, så vidt mulig svarer til skatten du får. Er tallet for lavt, blir trekket for lavt, og du får restskatt. Du har plikt til å gi riktige opplysninger, og kan endre tallet når som helst i året.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva forventet inntekt i skattekortet brukes til
Skattekortet skal gjøre at trekket i lønnen, pensjonen og andre utbetalinger blir så nær skatten du faktisk får, som mulig. Det står i skattebetalingsloven § 5-2: forskuddstrekket fastsettes slik at det som trekkes gjennom året, sammen med eventuell forskuddsskatt, så vidt mulig svarer til skatten og trygdeavgiften som ventes å bli fastsatt. For å få til det trenger Skatteetaten å vite hva du kommer til å tjene. Det er det tallet du fyller ut som forventet inntekt.
Du har selv plikt til å sende de opplysningene som trengs for å fastsette og endre trekket (§ 4-4). Gir du uriktige eller ufullstendige opplysninger, har du ikke krav på å få endret avgjørelsen om forskuddstrekk.
Slik fyller du ut forventet inntekt, steg for steg
- Finn ut hvilke inntektskilder du har i år. Regn med lønn, pensjon, uføretrygd og dagpenger. Regn også med inntekt som ikke har trekk, som honorarer, leie og inntekt fra salg.
- Legg sammen det du har tjent hittil i år. Bruk lønnsslippene eller årets utbetalinger så langt.
- Anslå resten av året. Tenk på lønnsøkning, bonus, overtid, ny jobb, permisjon og sykdom.
- Legg tallene sammen til én sum for hele året. Det er summen som skal inn. Ikke oppgi bare det som gjenstår.
- Send inn tallet til Skatteetaten og vent på nytt skattekort. Kortet gjelder fra det er hentet av utbetalerne, og ikke tilbake i tid. Se hvordan du endrer skattekortet.
Hva som er lurt å tenke på
Har du flere inntekter, blir tallet summen av dem alle. Det er vanlig å glemme inntekter som ikke har fått trekk. Da er det fort gjort å ende med restskatt. Hvordan det oppstår, og hva du kan gjøre, står i artikkelen om å unngå restskatt.
Loven har dessuten en innebygd forsiktighet. Ved fastsetting av forskuddstrekkets størrelse tas det ikke hensyn til et beløp som svarer til 12 prosent av minstefradraget (§ 5-2 tredje ledd). Trekket blir dermed ofte litt høyere enn skatten ville bli ut fra tallene alene. Du bør ikke legge noe ekstra oppå tallet for å ta høyde for dette.
Har du bare en liten inntekt, kan du slippe trekk. Skattytere som åpenbart ikke vil få fastsatt skatt, kan fritas for forskuddstrekk (§ 5-3 første ledd). Forskriften til loven har egne kort for dette. Et frikort fritar for trekk, og et fribeløpskort fritar for trekk inntil en fastsatt grense. Grensen settes slik at inntekt opp til den ikke gir restskatt som skal kreves inn.
Hva skjer hvis tallet blir feil?
Blir inntekten høyere enn du oppga, trekkes det for lite. Forskjellen kommer som restskatt etter skatteoppgjøret, og den får rentetillegg fra 1. juli i inntektsåret. Blir inntekten lavere, trekkes det for mye, og du får pengene tilbake som tilgode.
Et anslag som viser seg å være litt feil, er ikke noe brudd på noe. Det som er ugunstig, er å oppgi noe du vet er for lavt, eller å la være å si fra når du vet at inntekten har endret seg mye. Endringer meldes inn til Skatteetaten. Etaten kan utstede nytt skattekort når det er gjort feil eller andre særlige grunner gjør det urimelig å la være (§ 5-1).
Lena bytter jobb i sommer
Lena Berg tjener 45 000 kroner i måneden fra januar til juni. Fra 1. juli begynner hun i en ny stilling med 55 000 kroner i måneden. Dessuten regner hun med å ta 30 000 kroner i honorar for et kurs i høst, uten at noen trekker skatt.
Hun regner slik. Seks måneder à 45 000 kroner er 270 000. Seks måneder à 55 000 kroner er 330 000. Honoraret er 30 000. Samlet forventet inntekt blir 630 000 kroner.
Hadde Lena oppgitt 540 000 kroner, som er 12 måneder à 45 000, ville hun oppgitt 90 000 kroner for lite. Skattekortet ville da gitt et trekk som svarer til en lavere inntekt enn hun faktisk får, og forskjellen ville dukket opp som restskatt. Ved å oppgi 630 000 kroner får hun et trekk som passer bedre med det hun faktisk kommer til å tjene.
Kort oppsummert
- Forventet inntekt i skattekortet er hele årets inntekt fra alle kilder, også det du allerede har tjent.
- Ta med inntekt som ikke har trekk, ellers får du lett restskatt.
- Du har plikt til å gi riktige opplysninger og kan melde fra om endringer når som helst i året.
- Oppgir du for lavt, blir trekket for lavt. Oppgir du for høyt, får du mer tilbake etter skatteoppgjøret.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.