Hvordan blir trekket når jeg har lønn og uføretrygd samtidig?
Har du både lønn og uføretrygd, trekker hver utbetaler skatt etter skattekortet du har hos dem. Skattekortet bestemmer om det trekkes etter tabell eller med en fast prosent. Hovedregelen i forskriften er at hovedarbeidsgiveren trekker etter tabell og andre utbetalere med prosent. Skatteetaten fastsetter trekket ut fra den samlede inntekten du har oppgitt, så den må være riktig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor to inntekter gir to trekk
Lønnen og uføretrygden kommer fra to ulike utbetalere. Arbeidsgiveren trekker skatt i lønnen, og NAV trekker skatt i uføretrygden. Begge følger skattekortet du har hos dem. Etter skattebetalingsloven § 5-1 viser skattekortet hvor stort trekket skal være og hvordan det skal gjennomføres. Utbetalerne skal bruke det siste beregnede skattekortet.
Det betyr at ingen av utbetalerne ser hele bildet. Arbeidsgiveren vet ikke hvor mye du får fra NAV, og NAV vet ikke hva du tjener på jobben. Det er Skatteetaten som må sette trekkene sammen, og de gjør det ut fra opplysningene du har gitt.
Tabell eller prosent: hva skattekortet sier
Forskriften til skattebetalingsloven kjenner fire typer skattekort: tabellkort, prosentkort, frikort og fribeløpskort. Et tabellkort viser hvilken tabell det skal trekkes etter, og hvilken prosentsats som gjelder for ytelser som ikke kan trekkes etter tabell. Et prosentkort viser bare en prosentsats.
Hovedregelen er at hovedarbeidsgiveren, der inntekten vanligvis er høyest, trekker etter tabell. Andre arbeidsgivere trekker med prosent. Prosentkort skal utstedes når prosenttrekk gir vesentlig bedre samsvar med forventet skatt enn tabelltrekk. Forskriften nevner blant annet at du har betydelig inntekt hos flere arbeidsgivere. Loven sier ikke at lønn og uføretrygd alltid skal ha den samme trekkmåten. Hvilken du har, ser du på skattekortet. Hvordan det er bygd opp, står forklart i hva et skattekort er.
Samlet inntekt avgjør om trekket treffer
Trekket skal etter § 5-2 fastsettes slik at det du betaler gjennom året, så vidt mulig svarer til skatten du ventes å få. Treffer det ikke, blir det enten restskatt eller penger tilbake. Når du har to inntekter, er det lett å bomme. Hvis skattekortet bygger på at du bare har lønnen, blir trekket for lavt så snart uføretrygden kommer på toppen.
Du har selv plikt til å gi opplysningene Skatteetaten trenger for å fastsette trekket riktig (§ 4-4). Gir du uriktige eller ufullstendige opplysninger, har du ikke krav på å få endret avgjørelsen om forskuddstrekk. Oppgi derfor både forventet lønn og forventet uføretrygd for hele året. Hvordan du endrer opplysningene, står i hvordan du endrer skattekortet.
Når inntektene endrer seg underveis
Mange får uføretrygd og jobber ved siden av, og lønnen varierer ofte. Da kan trekket bli feil selv om skattekortet var riktig i januar. Du kan melde endret inntekt til Skatteetaten når som helst i året, og etaten kan utstede nytt skattekort (§ 5-1). Rydd i dette tidlig. Et nytt kort gjelder fremover. Trekk som allerede er foretatt, blir stående, og avviket gjøres opp ved skatteoppgjøret.
Er du i tvil om hvor mye du kan tjene ved siden av uføretrygden, finner du det i artikkelen om å jobbe ved siden av uføretrygd. Reglene om hva som skjer med selve uføretrygden, hører ikke inn under skattekortet.
Hva skjer ved skatteoppgjøret?
Trekkene gjennom året er forskudd. Den endelige skatten fastsettes ut fra alle inntektene dine samlet, og så sammenlignes den med det som er trukket hos lønnsutbetaleren og hos NAV til sammen (§ 7-1). Er det trukket mindre enn skatten, blir differansen restskatt. Er det trukket mer, får du det overskytende tilbake.
Du kan ikke regne med at to korrekte skattekort alltid gir riktig sum. Hver utbetaler trekker ut fra sitt kort, og kortene er laget for å treffe samlet skatt bare hvis Skatteetaten kjenner begge inntektene. Derfor lønner det seg å sjekke skattetrekksmeldingen hver gang en inntekt kommer til eller faller bort. Mangler det et par tusen kroner ved årsslutt, er det vanligvis uten betydning. Står det mange titusener, er det verdt å se på trekkene allerede i vår.
Ingrid har uføretrygd og deltidsjobb
Ingrid Solberg har uføretrygd på 220 000 kroner i året. I februar begynner hun i en deltidsstilling med lønn på 12 500 kroner i måneden, til sammen 137 500 kroner for de elleve månedene som er igjen. Hun melder ikke fra om den nye jobben. Skattekortet bygger derfor på at hun bare har uføretrygd.
Resultatet er at trekkene til sammen blir for lave. Ved skatteoppgjøret mangler det skatt, og Ingrid får restskatt som forfaller til betaling tidligst 20. august. Hadde hun oppgitt samlet forventet inntekt på rundt 357 500 kroner (220 000 pluss 137 500 kroner), ville Skatteetaten ha satt trekkene med utgangspunkt i begge inntektene.
Går det motsatt vei, og trekkene viser seg å være klart for høye, kan Skatteetaten i særlige tilfeller betale tilbake før oppgjøret. Ellers kommer pengene tilbake som tilgode når skatten er fastsatt.
Kort oppsummert
- Har du lønn og uføretrygd, trekker arbeidsgiveren og NAV etter hvert sitt skattekort.
- Skattekortet viser om det trekkes etter tabell eller med prosent. Hovedarbeidsgiver trekker som hovedregel etter tabell, andre med prosent.
- Skattekort for lønn og uføretrygd bygger på den samlede inntekten du har oppgitt. Er den feil, blir trekket feil.
- Melder du fra om endringer, kan Skatteetaten utstede nytt skattekort som gjelder fremover.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.