§ 11-6. Rentesatser for skatte- og avgiftskrav

§ 11-6 fastsetter hvilken rentesats som skal brukes ved de ulike rentekravene i kapittel 11. Rente etter § 11-1, som er rente ved forsinket betaling av skatte- og avgiftskrav, og rente etter § 11-3, som er rentegodtgjørelse når staten selv er sen med å betale ut penger til den skatte- eller avgiftspliktige, skal begge følge den alminnelige forsinkelsesrenten som er fastsatt i medhold av loven om renter ved forsinket betaling. Er det innvilget en betalingsordning for arveavgift fordi arven eller gaven i stor grad gjelder en næringsvirksomhet, halveres denne rentesatsen. Rente etter § 11-2, som gjelder økning i skatt eller avgift ved vedtak om endring eller egenretting, følger i stedet Norges Banks styringsrente per 1. januar det aktuelle året, tillagt ett prosentpoeng, mens rentegodtgjørelse etter § 11-4 ved tilbakebetaling etter slike vedtak bruker samme styringsrente uten tillegget.

Halveringsregelen for arveavgift på næringsvirksomhet henger sammen med avdragsordningen andre steder i loven, som gjør det mulig å betale slik avgift over flere år uten at rentekostnaden blir for tyngende. Endres satsene, for eksempel fordi styringsrenten endres eller forsinkelsesrenten justeres, får den nye satsen virkning fra ikrafttredelsen - selv for krav der renten allerede løper.

Bestemmelsen er en ren regel om rentens størrelse og må leses sammen med de paragrafene som bestemmer når og av hva det skal beregnes rente: forsinkelsesrente i § 11-1, rente ved vedtak om endring i § 11-2, rentegodtgjørelse ved forsinket utbetaling i § 11-3 og rentegodtgjørelse ved utbetaling etter vedtak om endring i § 11-4. Den henger også sammen med tilgodebeløp i § 10-60, rentetillegg ved skatteavregningen i § 11-5, forskriftshjemmelen i § 11-7 og foreldelsesreglene i § 12-1. Rentesatsene får også betydning ved tvangssalg av varer, jf. § 14-10.