§ 11-7. Forskriftshjemmel for renteregler

§ 11-7 er en fullmaktsbestemmelse: den gir departementet hjemmel til å fylle ut rentereglene i kapittel 11 gjennom forskrift. Departementet kan blant annet bestemme at rente av krav som er avgjort av en domstol, skal beregnes fra forfallstidspunktet for det opprinnelige kravet - altså som om saken aldri hadde gått til domstolen. Videre kan departementet gi utfyllende regler til §§ 11-1 til 11-4, som gjelder rente ved forsinket betaling, rente ved vedtak om endring og rentegodtgjørelse ved forsinket eller feilaktig utbetaling, herunder regler om hva renten skal beregnes av og unntak fra plikten til å beregne eller betale rente. Til slutt kan departementet gi regler om rente når det er forskjell mellom de fem første og de fem siste terminene av utskrevet terminskatt for petroleumsvirksomhet, som følge av endringer i utskrivingen eller innbetalinger etter petroleumsskatteloven.

Bestemmelsen viser at rentereglene i kapittel 11 ikke er ment å være fullstendig uttømmende i selve loven; detaljene om beregningsgrunnlag og unntak er lagt til forskrift, slik at reglene lettere kan justeres uten en full lovendring. Regelen om renter etter domstolsavgjørelser er praktisk viktig fordi den forhindrer at skattyter eller staten kommer bedre eller verre ut rentemessig bare fordi et krav har vært til behandling i retten.

Den har også sammenheng med tilgodebeløp i § 10-60 og foreldelsesreglene i § 12-1, som begge påvirker hvor lenge en rentebærende gjeld kan bestå.