Hvor mye rente må jeg betale på restskatten?

Slik regnes rentetillegget på restskatten

Restskatt er skatt du skylder etter avregningen. Etter skattebetalingsloven § 11-5 første ledd tillegges restskatt et rentetillegg. For personlige skattytere regnes tillegget fra 1. juli i inntektsåret og frem til forfallsfristen for første termin av restskatten.

Rentesatsen tilsvarer den pengepolitiske styringsrenten Norges Bank hadde per 1. januar, redusert med 22 prosent (§ 11-6 annet ledd). Hvor mye du må betale, avhenger altså av styringsrenten og av hvor lenge pengene har vært utestående. Styringsrenten endres over tid, så en fast sats finnes ikke. Skatteetaten beregner tillegget.

Hvorfor 1. juli i inntektsåret?

Loven bruker den samme datoen begge veier. Skattytere som får penger tilbake, får rentegodtgjørelse fra 1. juli i inntektsåret, og de som skylder, betaler rentetillegg fra samme dato.

Perioden blir lang. Siden første termin av restskatten forfaller tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt, og tidligst 20. august (§ 10-21), løper rentetillegget i godt over et år for dem som får oppgjøret i løpet av våren eller sommeren.

Hvem rentetillegget gjelder for

Reglene ovenfor gjelder personlige skattytere, altså vanlige privatpersoner. For upersonlige skattytere, som selskaper, regnes rentetillegget fra 15. mars i året etter inntektsåret. Rentetillegget gjelder bare restskatt som oppstår ved den ordinære avregningen. Har du i stedet fått økt skatt etter en senere endring, er det en annen rente som gjelder.

Økning i skatt som fastsettes ved vedtak om endring, eller som du selv melder inn ved å endre en tidligere levert melding, får rente etter § 11-2. Satsen er da styringsrenten per 1. januar tillagt ett prosentpoeng. Renten regnes fra det opprinnelige forfallstidspunktet og frem til vedtaket eller den nye meldingen kommer. Etter en ny avregning løper renten av økningen fra 1. januar i året etter skattefastsettingsåret. Satsen er altså høyere i slike saker enn rentetillegget på ordinær restskatt. Har du fått slik økning av skatten, kommer renten som egen post i vedtaket eller i det nye oppgjøret, og du betaler den sammen med skatten.

Slik slipper du rentetillegget

Det skal ikke beregnes rentetillegg av restskatt som betales innen 31. mai i skattefastsettingsåret (§ 11-5 første ledd). Det er 31. mai året etter inntektsåret. Betaler du selve restskatten innen den datoen, blir rentetillegget null.

Har du ikke fått oppgjøret ennå, kan du betale tilleggsforskudd i stedet (§ 4-7). Det du da har betalt, trekkes fra restskatten ved avregningen, så rentetillegget faller bort på det beløpet. Slik går du frem: hvordan du unngår restskatt.

Hva skjer hvis du ikke betaler i tide?

Rentetillegget gjelder tiden frem til første termin forfaller. Betaler du ikke da, begynner en annen rente å løpe. Etter § 11-1 skal det beregnes rente av skattekrav som ikke betales innen forfall, og renten løper fra forfallstidspunktet til betaling skjer. Renten beregnes på kravet tillagt rentetillegget. Satsen for slik rente følger lov om renter ved forsinket betaling, og den er normalt høyere enn rentetillegget.

Er restskatten på 1 000 kroner eller mer, forfaller den i to like store terminer, med fem ukers mellomrom. Betales ikke første termin ved forfall, forfaller annen termin samtidig. Likevel løper renten av annen termin fra dens opprinnelige forfall, ikke fra det fremskyndede tidspunktet (§ 11-1 tredje ledd). Mer om hva som skjer hvis du ikke betaler, står i hva skjer hvis jeg ikke betaler restskatten.

Kort oppsummert

• Restskatt får et rentetillegg som regnes fra 1. juli i inntektsåret og frem til første termin forfaller.
• Satsen er styringsrenten per 1. januar, redusert med 22 prosent. Den endres fra år til år.
• Betaler du restskatten innen 31. mai året etter inntektsåret, blir det ikke rentetillegg.
• Betales kravet etter forfall, kommer forsinkelsesrente i tillegg til rentetillegget.