§ 481. Bevissikring etter sjøulykker

Paragrafen lar undersøkelsesmyndigheten (den som undersøker sjøulykker) kreve bevissikring utenfor rettssak. Bevissikring betyr at retten sikrer bevis, for eksempel ved avhør av personer eller undersøkelse av skip, uten at det foreligger en sak. Kravet kan fremmes for tingretten på stedet der vitnene har bosted eller oppholder seg, der skipet skal undersøkes, eller i en havn skipet anløper eller mannskapet befinner seg.

Reglene i tvisteloven gjelder for selve bevissikringen. Bevissikring kan gjennomføres straks hvis rask gjennomføring er nødvendig. Motparten skal om mulig varsles slik at den kan være representert. Går ikke det, skal retten så vidt mulig oppnevne en representant. I særlige tilfeller kan retten bestemme at bevis sikres før motparten varsles, hvis varsel kan hindre at beviset sikres. Den som da har begjært bevissikring uten å ha et krav som bevisene tjener, kan bli erstatningsansvarlig for motpartens skade.

Loven har egne regler for ulykker som involverer nordiske land. Hører skipet hjemme i Danmark, Finland eller Sverige, kan myndighetene der kreve bevisopptak etter de samme reglene. Har ulykken skjedd i utlandet, kan bevisopptaket gjøres ved en norsk konsulrett. Ifølge domstolloven likestilles slike bevis med bevis opptatt ved norske domstoler, hvis den fremmede staten tillater det, og opptaket følger reglene for innenlandske dommerhandlinger så langt det passer. Sjøforklaring for norske skip i Danmark, Finland og Sverige holdes ved den domstolen som har kompetanse etter det landets regler.

Nabobestemmelsene viser hva undersøkelsesmyndigheten ellers kan. Den kan kreve opplysninger og dokumenter uten hensyn til taushetsplikt (§ 477) og forby at vrakrester fjernes uten samtykke (§ 478). Den kan også ta forulykkede skip og ting i besittelse og be politiet om hjelp (§ 479). Undersøkelsen munner ut i en rapport om hendelsesforløp og årsaker (§ 485), og de som saken angår, skal varsles om rettighetene sine (§ 484).