§ 484. Rettigheter for dem som en sjøulykkesundersøkelse angår

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Eier, rederi, skipsfører, brukere, assurandører og andre som saken angår skal underrettes så snart det er mulig.
De skal få uttale seg før undersøkelsen avsluttes, og bør få være til stede og se dokumenter.
Innsyn og tilstedeværelse kan begrenses av hensyn til undersøkelsen og av taushetsplikten (§ 480).
Utkast til rapport skal forelegges dem på anmodning (§ 485).

Lovteksten ordrett

§ 484. Rettigheter for dem som saken angår

Når undersøkelsesmyndigheten beslutter å iverksette undersøkelse, skal den så vidt mulig underrette skipets eier, rederiet, skipsføreren, brukere og assurandører av skipet og andre som saken angår om dette. Slik underretning skal gis så snart som mulig, og skal opplyse om rettighetene etter annet ledd i paragrafen her og etter § 485 annet ledd.

Innen undersøkelsen avsluttes, skal de som er nevnt i første ledd gis adgang til å fremkomme med opplysninger og synspunkter om sjøulykken og dens årsaksfaktorer. De bør også gis adgang til å være til stede ved undersøkelsene og har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene, i den utstrekning undersøkelsesmyndigheten finner at dette kan skje uten hinder for undersøkelsen. Annet punktum gjelder med de begrensninger som følger av taushetsplikten, jf. § 480.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 484

Hva betyr dette?

Paragrafen gir de som er berørt av en undersøkelse rett til informasjon og medvirkning. Når myndigheten har besluttet å undersøke, skal den så vidt mulig underrette eier, rederi, skipsfører, brukere og forsikringsselskaper (assurandører) for skipet, og andre som saken angår. Underretningen skal gis så snart som mulig og si fra om rettighetene deres.

Før undersøkelsen er ferdig, skal disse få si sitt om ulykken og hva som forårsaket den. De bør få være til stede under undersøkelsene og har rett til å se dokumentene, så langt myndigheten mener det kan skje uten å forstyrre undersøkelsen. Innsynet er begrenset av taushetsplikten, se § 480.

Rettighetene er altså ikke absolutte. Myndigheten kan avgrense tilstedeværelse og innsyn hvis det ellers kan skade undersøkelsen. Retten til å uttale seg er formulert som en plikt for myndigheten, mens det å være til stede er noe partene «bør» få.

Eksempel: Et rederi får vite at en undersøkelse er startet. Rederiet kan gi sine synspunkter før undersøkelsen avsluttes, og kan be om å få se utkastet til rapport.

Paragrafen har en direkte forlengelse i § 485. Der står at et utkast til rapport, etter anmodning, skal forelegges for dem som er nevnt i første ledd her, og for særlig berørte stater, med rimelig frist til å uttale seg. Retten gjelder bare de delene av utkastet den enkelte har særlige forutsetninger for å uttale seg om, og utkastet er ikke offentlig. § 481 om bevissikring, § 482 om samarbeid med andre stater og § 483 om sakkyndig bistand gjelder andre sider av undersøkelsen. § 486 sier at IMOs retningslinjer om behandling av sjøfolk skal tas hensyn til.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →