§ 431. Unntak fra ufravikeligheten ved forsinkelse

Kapittelets regler kan i utgangspunktet ikke fravikes til passasjerens skade, jf. § 430. Denne paragrafen er unntaket. Den lar bortfrakteren fraskrive seg ansvar for forsinkelse i noen bestemte tidsrom, slik at passasjeren ikke kan kreve erstatning for forsinkelser som skjer da.

For passasjeren gjelder unntaket tiden før ombordstigning og tiden etter landgang. Ansvaret kan ikke fraskrives for selve sjøtransporten mellom skip og land når den er inkludert i billettprisen eller foregår med et transportmiddel bortfrakteren har stilt til rådighet.

Tilsvarende gjelder for håndreisegods som ikke ligger i eller på et medført kjøretøy. Bortfrakteren kan fraskrive seg ansvaret for forsinkelser mens godset ennå ikke er lastet om bord, og etter at det er losset i land. Men også her er sjøtransporten mellom skip og land som nevnt over unntatt. Det samme gjelder tiden bortfrakteren har godset i sin varetekt mens passasjeren er på kai eller på en terminal i havnen.

Tredje ledd har en særregel for levende dyr i reisegodset. Her kan bortfrakteren i alle tilfeller ta forbehold om ansvarsfrihet.

Paragrafen må leses sammen med § 430, som setter utgangspunktet, og de øvrige ansvarsreglene i kapittelet. § 424 handler om når bortfrakteren mister retten til å begrense ansvaret. § 425 til § 427 dreier seg om krav utenfor avtalen og om andre som utfører transporten eller som bortfrakteren svarer for. § 428 sier hvem som kan kreve erstatning, og § 429 handler om verneting. Alle disse ligger innenfor området § 430 gjør ufravikelig. § 432 gir Kongen adgang til å kreve ansvarsforsikring for visse mindre passasjerskip.

Eksempel: Bortfrakteren har i avtalen fraskrevet seg ansvar for forsinkelse før ombordstigning. Passasjeren blir forsinket i tiden før ombordstigning. Da kan passasjeren ikke kreve erstatning for den forsinkelsen. Oppstår forsinkelsen derimot på transporten mellom skip og land som er inkludert i billetten, virker ikke fraskrivelsen.