§ 426. Når en annen enn bortfrakteren utfører befordringen

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Bortfrakteren har ansvaret for hele reisen, selv om en annen utfører deler av den.
Den som utfører transporten, svarer for sin del etter samme regler.
Bortfrakteren og den som utfører transporten hefter solidarisk.
Høyere ansvar enn loven gir, binder utfører bare ved skriftlig samtykke.

Lovteksten ordrett

§ 426. Befordring som utføres av en annen enn bortfrakteren

Blir en befordring helt eller delvis utført av en annen enn bortfrakteren, forblir bortfrakteren ansvarlig etter reglene i dette kapittel, så langt de passer, som om bortfrakteren selv hadde utført hele befordringen.

Ved befordring som utføres med skip, er den som utfører den, ansvarlig for sin del av befordringen etter samme regler som bortfrakteren. Avtale hvorved bortfrakteren påtar seg ansvar utover det som er fastsatt i dette kapittel, er ikke bindende for den som utfører befordringen, med mindre denne har gitt skriftlig samtykke.

Bortfrakteren og den som har ansvar etter annet ledd, hefter solidarisk.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 426

Hva betyr dette?

Paragrafen løser et vanlig problem i passasjertransport: den som har avtalt reisen med passasjeren, er ikke alltid den som faktisk utfører transporten. Loven sier at bortfrakteren beholder ansvaret for hele reisen, også for den delen en annen har utført. Bortfrakteren svarer da etter kapittelets regler, så langt de passer, på samme måte som om vedkommende hadde gjort alt selv.

Den som faktisk utfører transporten med skip, blir selv ansvarlig for sin del, og etter de samme reglene som gjelder for bortfrakteren. Passasjeren får dermed to mulige motparter. Bortfrakteren og den som utfører transporten hefter solidarisk. Det betyr at begge svarer for det samme kravet, og at passasjeren i utgangspunktet kan kreve oppgjør fra hver av dem.

Paragrafen har også en beskyttelse for den som utfører transporten. Hvis bortfrakteren har lovet passasjeren mer enn kapittelet krever, for eksempel et høyere ansvar, binder ikke det den som utfører transporten. Bare hvis vedkommende har samtykket skriftlig, er også vedkommende bundet.

Paragrafen må leses sammen med ansvarsreglene rundt. Ansvarsgrensen i § 422 og fradraget i § 423 gjelder for bortfrakterens ansvar, og § 424 tar fra bortfrakteren disse fordelene når tapet er voldt forsettlig eller grovt uaktsomt. Etter § 425 gjelder grensene og forsvarsgrunnene (innsigelsene) selv om kravet ikke bygger på befordringsavtalen. Paragraf 427 gir bortfrakterens innsigelser og grenser tilsvarende virkning for dem bortfrakteren svarer for. § 428 sier hvem som kan kreve erstatning for forsinkelse, og § 429 regulerer verneting. Etter § 430 kan reglene i kapittelet ikke fravikes til skade for passasjeren ved forhåndsavtale.

Eksempel: En passasjer blir forsinket på en reise som en annen enn bortfrakteren har utført. Passasjeren kan holde seg til bortfrakteren, som har ansvaret for hele reisen, og kan også gå på den som utførte transporten.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →