§ 427. Erstatningskrav mot personer bortfrakteren svarer for

Paragrafen utvider beskyttelsen bortfrakteren har etter kapittelet. Forsvarsgrunner (innsigelser) og ansvarsgrenser gjelder ikke bare for bortfrakteren selv. De gjelder også for personer bortfrakteren har ansvaret for, både den som utfører transporten etter § 426 og dem som omfattes av § 151.

Paragraf 151 handler om rederens ansvar for andre. Rederen svarer for feil eller forsømmelse fra blant annet skipsfører, mannskap og los. Eksempel: Blir et besetningsmedlem saksøkt av en passasjer for en forsinkelse, kan vedkommende bruke de samme forsvarsgrunnene og grensene som bortfrakteren.

Andre ledd hindrer at et tak blir flerdoblet fordi flere er ansvarlige. Bortfrakteren og de bortfrakteren svarer for kan til sammen ikke pålegges mer enn ansvarsgrensen i § 422. Hver enkelt er dessuten ansvarlig bare innenfor sin egen grense. Taket gjelder altså for hele gruppen samlet.

Tredje ledd gir et unntak. Den som selv har voldt tapet forsettlig eller grovt uaktsomt og skjønte at slikt tap sannsynligvis ville oppstå, kan ikke støtte seg på reglene i paragrafen. Det er samme tankegang som i § 424, som gjelder bortfrakteren selv.

Paragrafen står i en rekke regler om bortfrakterens ansvar. Egenandelen står i § 423, og § 424 tar bort både fradraget og taket når tapet er voldt forsettlig eller grovt uaktsomt. Etter § 425 gjelder grensene selv om kravet ikke bygger på befordringsavtalen. Etter § 428 kan bare passasjeren selv, eller den som har tatt over passasjerens rett, kreve erstatning for forsinkelse. Paragraf 429 regulerer verneting, og § 430 sier at kapittelets regler ikke kan fravikes til skade for passasjeren ved forhåndsavtale. Paragraf 431 gir bortfrakteren adgang til å fraskrive seg ansvaret i visse tidsrom.

Eksempel: Passasjeren krever erstatning både fra bortfrakteren og fra en annen som har utført deler av reisen. Til sammen kan de ikke pålegges mer enn grensen i § 422.