§ 378. Tidsbefrakterens råderett over reisene

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Tidsbortfrakteren skal utføre de reisene tidsbefrakteren krever innenfor avtalen.
Kravene til skipets standard i § 372 annet ledd gjelder tilsvarende.
Farlige reiser kan avslås, med mindre faren var forutsigbar.
Farlig gods kan avvises hvis det ikke er klargjort etter myndighetenes krav, og levende dyr kan alltid avvises.

Lovteksten ordrett

§ 378. Tidsbefrakterens råderett

Tidsbortfrakteren skal i befraktningsperioden utføre de reiser som tidsbefrakteren i samsvar med befraktningsavtalen krever. § 372 annet ledd gjelder tilsvarende.

Tidsbortfrakteren plikter likevel ikke å utføre en reise som utsetter skipet, personer om bord eller lasten for fare som følge av krig, krigsliknende forhold, is eller annen fare eller vesentlig ulempe som tidsbortfrakteren ikke med rimelighet kunne regne med på avtaletiden.

Tidsbortfrakteren plikter ikke å ta med lett antennelig, brennbart, etsende eller annet farlig gods med mindre godset leveres i slik stand at det kan befordres og utleveres i samsvar med de krav og anbefalinger som stilles av myndighetene i det land der skipet er registrert, i det land der rederen har sitt hovedforretningssted, og i de havner som inngår i reisen. Tidsbortfrakteren plikter heller ikke å ta med levende dyr.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 378

Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder arbeidsdelingen i en tidsbefraktning. Tidsbefrakteren kan kreve at tidsbortfrakteren utfører de reisene som tidsbefrakteren ber om, innenfor avtalen. Dette er kjernen i tidsbefraktning. Første ledd knytter dessuten reglene om skipets standard i § 372 annet ledd til hele perioden. Etter det leddet skal skipets tilstand og bemanning tilsvare det som er vanlig i fraktfart i avtalens fartsområde. Det betyr at kravet ikke bare gjelder ved leveringen, men også under reisene.

Andre ledd gir et unntak for farlige reiser. Det samme gjelder annen fare eller vesentlig ulempe, men bare hvis bortfrakteren ikke rimelig kunne forutse den da avtalen ble inngått. Regelen fordeler dermed risikoen: farer som var forutsigbare ved avtaleinngåelsen, må bortfrakteren ta høyde for.

Tredje ledd gjelder farlig last. Bortfrakteren kan nekte å ta med for eksempel «lett antennelig» eller etsende gods, med mindre godset leveres i en stand der det kan fraktes og leveres ut etter kravene fra myndighetene. Det er myndighetene i flaggstaten (landet der skipet er registrert), i landet der rederen har hovedkontor og i havnene på reisen som teller. Bortfrakteren har heller ingen plikt til å ta med levende dyr.

Paragrafen står midt i rekken av regler om tidsbefraktning. § 374 til § 377 gjelder levering, mangler og erstatning, og fra § 379 følger pliktene under selve perioden: tidsbortfrakteren skal holde tidsbefrakteren underrettet, tidsbefrakteren skal sørge for brensel (§ 380) og lasting og lossing (§ 381). § 382 gir regler om konnossement (transportdokument for lastet gods). Paragrafen setter dermed rammen for hvilke reiser tidsbefrakteren kan kreve, mens de øvrige bestemmelsene fordeler oppgavene rundt reisene.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →