§ 352. Tilbaketreden før lasting og erstatning til bortfrakteren

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Bortfrakteren kan kreve erstatning for frakttap og annen skade når befrakteren trekker seg eller ikke leverer alt godset.
Erstatningen kan falle bort ved forhold befrakteren ikke burde regnet med, som myndighetsforbud.
Befrakteren må melde fra uten unødig opphold når han vil påberope et slikt forhold.

Lovteksten ordrett

§ 352. Tilbaketreden før lasting

Trer reisebefrakteren tilbake fra befraktningsavtalen før lastingen er begynt eller har reisebefrakteren ved avslutningen av lastingen ikke levert alt det gods avtalen gjelder, kan reisebortfrakteren kreve erstatning for frakttap og annen skade. Ved konsekutive reiser kan tilbaketreden fra en enkelt reise bare skje dersom utførelsen av denne er uvesentlig for reisebortfrakteren i forhold til de gjenstående reiser.

Ved fastsettelse av erstatningen skal hensyn tas til om reisebortfrakteren uten rimelig grunn har unnlatt å ta med annet gods.

Erstatning kan ikke kreves hvis muligheten for å levere eller befordre godset eller innføre det på bestemmelsesstedet må anses utelukket på grunn av omstendigheter som reisebefrakteren ikke burde ha tatt i betraktning da avtalen ble sluttet, såsom utførsels- eller innførselsforbud eller annen forføyning av offentlig myndighet, hendelig undergang av alt gods av den art som avtalen gjelder, eller liknende omstendigheter. Det samme gjelder hvis avtalen angår bestemt gods som går til grunne ved en ulykkeshendelse.

Vil reisebefrakteren påberope en omstendighet som nevnt i tredje ledd, skal reisebefrakteren uten ugrunnet opphold gi melding om det. Gjør reisebefrakteren ikke det, plikter denne å erstatte den skade som følger av dette.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 352

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hva bortfrakteren kan kreve når befrakteren (den som leier skipet for reisen) svikter før eller under lastingen. Trekker befrakteren seg før lastingen er i gang, eller leverer han ikke alt godset avtalen gjelder, kan bortfrakteren kreve erstatning for tapt frakt og annen skade. Ved flere reiser etter hverandre kan befrakteren trekke seg fra en enkelt reise bare hvis den betyr lite for bortfrakteren sammenlignet med de øvrige reisene.

Ved utmålingen av erstatningen ser retten på om bortfrakteren uten god grunn lot være å ta med annen last i stedet. Det tilsier at bortfrakteren bør begrense tapet sitt.

Erstatning kan falle bort helt. Det skjer når det er blitt umulig å levere, frakte eller innføre godset på bestemmelsesstedet, på grunn av forhold befrakteren ikke burde regnet med da avtalen ble inngått. Eksempler er forbud fra myndighetene mot utførsel eller innførsel, og at alt gods av den typen avtalen gjelder går under ved en tilfeldig hendelse. Det gjelder også når avtalen dreier seg om et bestemt parti gods som går tapt i en ulykke.

Vil befrakteren bruke et slikt unntak, må han gi melding uten unødig opphold. Gjør han ikke det, må han erstatte skaden som følger av at meldingen uteble. Eksempel: Myndighetene forbyr innførsel av godset, og befrakteren venter lenge før han varsler bortfrakteren. Han kan da bli ansvarlig for det bortfrakteren taper på grunn av ventingen.

Paragrafen er utgangspunkt for flere naboregler. § 353 gir bortfrakteren hevingsrett og mulighet til å kreve erstatning eller sikkerhet. § 354 og § 355 lar reglene gjelde tilsvarende, i § 354 for krav om lossing eller avbrutt reise etter lasting, og i § 355 ved forsinket lasting. § 356 regulerer erstatning for annen forsinkelse på befrakterens side. Motsatt vei kan befrakteren etter § 349 heve ved vesentlig kontraktsbrudd, og § 348 gir hevingsrett når skipet ikke er lasteklart innen kanselleringstiden. § 351 gjelder bortfrakterens erstatningsansvar.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →