§ 3. Bestyrende reder og representant for norske skip

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Bosatt utenfor Norge må enkeltpersoner som eier et norsk skip oppnevne en representant med samme fullmakt som en bestyrende reder.
Uten representant innen fristen kan departementet bestemme at skipet ikke regnes som norsk.
Tilsvarende gjelder partrederi, andre selskaper og kommandittselskap uten norsk medlem bosatt i Norge.

Lovteksten ordrett

§ 3. Bestyrende reder m m

Eies norsk skip av enkeltperson, jf § 1 nr 1, som ikke har bopel i Norge, skal eieren oppnevne en representant som fyller vilkårene for å være bestyrende reder i partrederi, jf § 103, og som har samme fullmakt som denne. Departementet kan om nødvendig sette en frist for oppnevnelse. Har eieren ikke oppnevnt representant innen fristens utløp, kan departementet bestemme at skipet ikke skal anses som norsk. Skipet er i så fall utelukket fra norsk skipsregister og blir eventuelt å slette.

Eies norsk skip av partrederi eller annet selskap som nevnt i § 1 nr 2, skal det velges bestyrende reder etter reglene i § 103. Første ledd annet til fjerde punktum gjelder tilsvarende dersom ikke minst ett av medlemmene i partrederiet eller selskapet er norsk statsborger bosatt i Norge eller, i tilfelle som nevnt i § 1 annet ledd, er likestilt med norsk statsborger etter § 1 annet ledd.

Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for kommandittselskap, jf § 1 nr 3, hvor ikke minst ett av de ansvarlige medlemmer er norsk statsborger bosatt i Norge eller, i tilfelle som nevnt i § 1 annet ledd, er likestilt med norsk statsborger etter § 1 annet ledd.

Reglene i denne paragraf kommer bare til anvendelse på skip som skal være forsynt med nasjonalitetsbevis, jf § 5.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 3

Hva betyr dette?

Paragrafen sikrer at norske skip har en person i Norge som kan handle for eieren. Eier en enkeltperson skipet uten å bo i Norge, må han oppnevne en representant som oppfyller kravene til bestyrende reder i et partrederi, og som har tilsvarende fullmakt. Bestyrende reder er den som leder et partrederi, altså et rederi med flere medeiere.

Departementet kan sette en frist for oppnevnelsen. Er ikke representanten oppnevnt innen fristen, kan departementet bestemme at skipet ikke lenger regnes som norsk. Skipet kan da ikke stå i norsk skipsregister og blir eventuelt slettet.

Andre ledd gjelder skip som eies av et partrederi eller annet selskap etter § 1 nr 2. Der skal det velges bestyrende reder etter § 103. Sanksjonene ovenfor gjelder også hvis ikke minst ett medlem er norsk statsborger bosatt i Norge. Etter § 103 kan bestyrende reder være en norsk statsborger bosatt i Norge, et ansvarlig selskap der alle deltakerne er slike personer, eller et selskap med begrenset ansvar som fyller vilkårene i § 1 nr. 4. Statsborgere fra land tilknyttet EØS-avtalen regnes likt med norske. Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bosettingskravet for deltakerne i et ansvarlig selskap.

Tredje ledd trekker kommandittselskap (§ 1 nr 3) inn under reglene i første ledd, med samme vilkår om at minst ett ansvarlig medlem er norsk statsborger bosatt i Norge eller likestilt. Fjerde ledd avgrenser paragrafen: Den gjelder bare skip som skal ha nasjonalitetsbevis etter § 5. Etter § 5 gjelder dette blant annet registreringspliktige norske skip og skip i utenriks fart, mens skip under 10 meter er unntatt fra reglene om nasjonalitetsbevis.

§ 1 bestemmer når et skip er norsk, for eksempel at eieren er norsk statsborger eller at norske eier minst 6/10 i et partrederi. § 3 er en tilleggssikring: Selv når eierforholdet oppfyller § 1, må det finnes en ansvarlig person i Norge. Eksempel: En enkeltperson som bor i utlandet eier et norsk skip. Han oppnevner en representant i Norge med fullmakt som en bestyrende reder. Gjør han ikke det innen fristen, kan skipet miste norsk status.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →