§ 2. Norsk skip ved dødsfall og tvangssalg

Paragrafen gir to unntak fra nasjonalitetsvilkåret i § 1. Etter § 1 er et skip norsk når det ikke er innført i et annet lands register og eies av nordmenn eller av selskaper med norsk flertall. Første unntak gjelder dødsfall. Når en eier av skipet, eller av aksjer eller andeler i et rederiselskap, dør, beholder skipet norsk nasjonalitet så lenge dødsboet er under skiftebehandling ved norsk tingrett. Arvingenes nasjonalitet spiller ingen rolle.

Sitter gjenlevende ektefelle i uskiftet bo (den gjenlevende overtar boet uten å dele det med arvingene), regnes ektefellen som eneeier av alt boet eier når § 1 skal anvendes. Dermed er det ektefellens nasjonalitet som teller.

Andre unntak gjelder tvangssalg. Har noen kjøpt et norsk skip på tvangssalg for å redde en fordring som vedkommende har panterett (sikkerhet) for i skipet, kan departementet samtykke i at skipet midlertidig forblir norsk. Det gjelder selv om kravene i § 1 ikke er oppfylt. Samtykket gjelder for den tiden og på de vilkårene departementet setter.

Sammenhengen med de øvrige reglene om nasjonalitet er tett. Paragraf 1 har kravene til eierne, blant annet at nordmenn må eie minst 6/10. Paragraf 3 pålegger en utenlandsbosatt enkeltperson som eier norsk skip å oppnevne en representant. Paragraf 4 sier at § 2 og § 3 gjelder tilsvarende for skip som brukes stasjonært til boring. Paragraf 5 gir norske skip rett til å føre norsk flagg, og § 6 utvider reglene i §§ 1 til 3 til luftputefartøyer. Eksempel: en eier av et skip dør. Så lenge dødsboet behandles ved norsk tingrett, forblir skipet norsk, selv om alle arvingene er utenlandske.