§ 103. Bestyrende reder: krav til hvem som kan velges

Paragrafen fastslår at alle partrederier må ha en bestyrende reder (den som leder rederiet i det daglige og representerer det utad). Deretter setter den krav til hvem som kan velges. Enkeltpersoner må være norske borgere med bosted i Norge. Et ansvarlig selskap kan velges når alle deltakerne er norske borgere bosatt her. Et aksjeselskap eller liknende kan også velges, hvis det oppfyller vilkårene i § 1 nr. 4. Borgere fra EØS-land regnes som likestilt med norske borgere.

Departementet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra bostedskravet for deltakerne i et ansvarlig selskap. Kravene til bestyrende reder speiler dermed nasjonalitetsreglene for skip. § 1 nr. 4 gjelder selskap med begrenset ansvar, og der stilles det blant annet krav om at hovedkontoret og styrets sete ligger i Norge, og at styreflertallet med lederen består av nordmenn bosatt her. Slike selskap må altså ha sterk tilknytning til Norge for å kunne lede et partrederi.

Den bestyrende rederens oppgaver er regulert i paragrafene som følger. § 104 gir ham fullmakt overfor tredjepersoner, § 105 lar ham reise søksmål for rederiet, og § 106 pålegger ham å holde partrederne underrettet. Han trenger ikke selv eie del i rederiet. Det ser man av § 108, som sier at halvparten av eierandelene er nok til å vedta noe når den bestyrende reder støtter det, selv om han ikke har part i rederiet. Beslutninger tas ellers på rederimøte etter § 107. Definisjonen av partrederi står i § 101, og § 102 sier hvordan partrederne hefter for gjelden.