§ 1. Når er et skip norsk? Nasjonalitetsvilkår
- Et skip er norsk når det ikke står i et annet lands register og eieren har nok tilknytning til Norge.
- Kravene varierer med eierform: norsk borgerskap for personer, og minst seks tideler nordmenn i selskaper.
- EØS-eiere likestilles med nordmenn når skipet inngår i næringsvirksomhet som drives fra Norge.
- Bareboat-registrering kan flytte skipets nasjonalitet midlertidig, enten inn eller ut.
§ 1. Nasjonalitetsvilkår
- norsk statsborger;
- partrederi eller annet norsk selskap hvor medlemmene hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser, dersom norske statsborgere er medeiere for minst 6/10;
- kommandittselskap, dersom norske statsborgere eier minst 6/10 av den ansvarlige kapital og minst 6/10 av kommandittkapitalen;
- selskap med begrenset ansvar som ikke går inn under nr. 3, dersom selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge og styrets flertall, herunder styrelederen, består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her i de to siste år, og norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene.
Paragrafen avgjør når et skip regnes som norsk. Det har praktisk betydning, fordi bare norske skip har rett til å føre norsk flagg (§ 5) og kan komme inn i det norske skipsregisteret. Grunnvilkåret er at skipet ikke står i et annet lands register. I tillegg må eieren ha sterk nok tilknytning til Norge. En privatperson må være norsk borger. Eies skipet av et partrederi eller et annet selskap med ubegrenset ansvar, må nordmenn stå for minst seks tideler av eierskapet. Aksjeselskap og liknende har strengere krav. Hovedkontoret og styrets sete skal ligge i Norge. Styreflertallet, med styrelederen blant dem, skal være nordmenn som bor her og har gjort det i to år. Nordmenn må dessuten ha minst seks tideler av kapitalen og av stemmene.
Flere eiere likestilles med norske borgere. Det gjelder blant annet staten, kommuner, norske banker og selskaper som selv oppfyller kravene. Eiere fra EØS-området likestilles også, men da må skipet være en del av næringsvirksomhet som er etablert i Norge og drives herfra. Skip som brukes i fritiden, kan eies av en person bosatt i Norge som er borger i et EØS-land. Er eieren utenlandsk borger med fast bosted i Norge og kommer fra et land utenfor EØS, kan departementet godkjenne skipet som norsk der det foreligger særlige grunner. Departementet kan også gjøre unntak fra kravene til eierandeler og stemmer i selskaper. Bor eieren ikke fast i Norge, må vedkommende utpeke en representant bosatt her, som kan ta imot søksmål på eierens vegne.
De to siste leddene gjelder bareboat-utleie (utleie av skip uten mannskap, der leietakeren driver skipet). Et norsk skip som er bareboatregistrert i utlandet etter § 40 b, regnes ikke som norsk så lenge ordningen varer. Omvendt kan et skip fra et annet lands register regnes som norsk når det er bareboatregistrert her etter § 40. Ifølge § 40 gjelder ordningen passasjerskip og lasteskip fra 15 meter, samt boreplattformer, med en periode på inntil ti år. Etter § 40 b fører skipet fremmed flagg og har ikke norsk nasjonalitetsbevis, mens panteretter blir stående i det norske registeret.
Nabobestemmelsene bygger videre på § 1. Etter § 2 beholder et skip nasjonaliteten mens dødsboet etter eieren skiftes i Norge. § 3 krever at en eier uten bopel i Norge oppnevner en representant. § 4 har egne regler for boreinnretninger, og § 6 utvider reglene til luftputefartøyer.