§ 1. Når er et skip norsk? Nasjonalitetsvilkår

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Et skip er norsk når det ikke står i et annet lands register og eieren har nok tilknytning til Norge.
Kravene varierer med eierform: norsk borgerskap for personer, og minst seks tideler nordmenn i selskaper.
EØS-eiere likestilles med nordmenn når skipet inngår i næringsvirksomhet som drives fra Norge.
Bareboat-registrering kan flytte skipets nasjonalitet midlertidig, enten inn eller ut.

Lovteksten ordrett

§ 1. Nasjonalitetsvilkår

Et skip skal anses som norsk når det ikke er innført i annet lands skipsregister og det eies av:

norsk statsborger;
partrederi eller annet norsk selskap hvor medlemmene hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser, dersom norske statsborgere er medeiere for minst 6/10;
kommandittselskap, dersom norske statsborgere eier minst 6/10 av den ansvarlige kapital og minst 6/10 av kommandittkapitalen;
selskap med begrenset ansvar som ikke går inn under nr. 3, dersom selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge og styrets flertall, herunder styrelederen, består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her i de to siste år, og norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene.

Ved anvendelsen av denne paragraf skal likt med det som eies av norsk statsborger, regnes det som eies av den norske stat, institusjon eller fond som styres av den norske stat, norsk kommune, selskap som selv fyller vilkårene i første ledd, eller norsk bank, stiftelse eller forening dersom styret har sitt sete i Norge og styrets flertall består av norske statsborgere bosatt i Norge.

Ved anvendelsen av denne paragraf skal likt med det som eies av norsk statsborger, regnes det som eies av person, selskap eller virksomhet som omfattet av bestemmelsene i EØS-avtalen. Dersom skipet eies av selskap, virksomhet eller lignende må dette være stiftet i samsvar med lovgivningen i et av landene tilknyttet EØS-avtalen og ha sitt vedtektsbestemte sete, sin hovedadministrasjon eller sitt hovedforetak i et av disse landene. Likt med kravet til norsk statsborgerskap og bopel for styrets medlemmer i første ledd nr. 4 regnes statsborgerskap og bopel i land tilknyttet EØS-avtalen. Det er et vilkår at skipet inngår som ledd i en økonomisk virksomhet som er etablert i Norge, og at skipet drives fra Norge. Dersom skipet benyttes i fritidsøyemed og ikke inngår i en økonomisk virksomhet, kan det eies av en person som er bosatt i Norge og som er statsborger fra et land tilknyttet EØS-avtalen.

Eies et skip av en utenlandsk statsborger som har fast bosted i Norge og som ikke er fra en av medlemsstatene i EØS-avtalen, kan departementet i særlige tilfelle godkjenne skipet som norsk. Likeledes kan departementet i særlige tilfelle gjøre unntak fra kravene i første ledd nr. 2 til 4 jf annet ledd om at norske statsborgere skal eie minst 6/10 av kapitalen og kunne utøve stemmerett med minst 6/10 av stemmene.

Dersom eieren ikke har fast bosted i Norge, skal han oppnevne en representant, bosatt i Norge og med statsborgerskap fra et land tilknyttet EØS-avtalen, som har fullmakt til å ta imot søksmål på vegne av eieren.

Et skip som anses som norsk etter § 1 første ledd, anses likevel ikke som norsk så lenge det i henhold til § 40 b er bareboatregistrert i et annet lands skipsregister.

Et skip som er innført i et annet lands skipsregister, anses likevel som norsk hvis det er bareboatregistrert i norsk skipsregister i henhold til § 40.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 1

Hva betyr dette?

Paragrafen avgjør når et skip regnes som norsk. Det har praktisk betydning, fordi bare norske skip har rett til å føre norsk flagg (§ 5) og kan komme inn i det norske skipsregisteret. Grunnvilkåret er at skipet ikke står i et annet lands register. I tillegg må eieren ha sterk nok tilknytning til Norge. En privatperson må være norsk borger. Eies skipet av et partrederi eller et annet selskap med ubegrenset ansvar, må nordmenn stå for minst seks tideler av eierskapet. Aksjeselskap og liknende har strengere krav. Hovedkontoret og styrets sete skal ligge i Norge. Styreflertallet, med styrelederen blant dem, skal være nordmenn som bor her og har gjort det i to år. Nordmenn må dessuten ha minst seks tideler av kapitalen og av stemmene.

Flere eiere likestilles med norske borgere. Det gjelder blant annet staten, kommuner, norske banker og selskaper som selv oppfyller kravene. Eiere fra EØS-området likestilles også, men da må skipet være en del av næringsvirksomhet som er etablert i Norge og drives herfra. Skip som brukes i fritiden, kan eies av en person bosatt i Norge som er borger i et EØS-land. Er eieren utenlandsk borger med fast bosted i Norge og kommer fra et land utenfor EØS, kan departementet godkjenne skipet som norsk der det foreligger særlige grunner. Departementet kan også gjøre unntak fra kravene til eierandeler og stemmer i selskaper. Bor eieren ikke fast i Norge, må vedkommende utpeke en representant bosatt her, som kan ta imot søksmål på eierens vegne.

De to siste leddene gjelder bareboat-utleie (utleie av skip uten mannskap, der leietakeren driver skipet). Et norsk skip som er bareboatregistrert i utlandet etter § 40 b, regnes ikke som norsk så lenge ordningen varer. Omvendt kan et skip fra et annet lands register regnes som norsk når det er bareboatregistrert her etter § 40. Ifølge § 40 gjelder ordningen passasjerskip og lasteskip fra 15 meter, samt boreplattformer, med en periode på inntil ti år. Etter § 40 b fører skipet fremmed flagg og har ikke norsk nasjonalitetsbevis, mens panteretter blir stående i det norske registeret.

Nabobestemmelsene bygger videre på § 1. Etter § 2 beholder et skip nasjonaliteten mens dødsboet etter eieren skiftes i Norge. § 3 krever at en eier uten bopel i Norge oppnevner en representant. § 4 har egne regler for boreinnretninger, og § 6 utvider reglene til luftputefartøyer.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →