§ 265. Transportavbrudd, ny lossehavn og avstandsfrakt

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 265. Transportavbrudd og avstandsfrakt

Går det skip som transporterer eller skal transportere godset tapt eller blir uistandsettelig, bortfaller ikke derved transportørens plikt til å fullføre transporten.
Inntrer det hindringer som medfører at skipet ikke kan anløpe lossehavnen og losse godset eller at dette ikke kan skje uten urimelig opphold, kan transportøren i stedet velge en annen rimelig lossehavn.
Om hevning av transportavtalen på grunn av krigsfare m v gjelder reglene i §§ 358 og 360.
Er en del av transporten utført når transportavtalen heves eller faller bort eller godset av annen grunn losses i en annen havn enn den avtalte lossehavn, kan transportøren kreve avstandsfrakt etter reglene i § 341.
Kilde: Lovdata — Sjøloven § 265
Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer hva som skjer når reisen ikke går som planlagt. Første ledd sier at transportørens plikt til å fullføre transporten består selv om skipet forliser eller ikke lar seg reparere.

Andre ledd gjelder hindringer i lossehavnen. Kan ikke skipet anløpe havnen og losse, eller ikke uten urimelig opphold, kan transportøren velge en annen rimelig lossehavn i stedet. Eksempel: Avtalt lossehavn er stengt av hindringer. Transportøren kan da losse i en annen rimelig havn.

Tredje ledd viser til krigsfare. Etter § 358 kan begge parter heve avtalen uten erstatningsplikt hvis reisen blir farlig for skip, folk eller last på grunn av krig eller annen væpnet vold, selv om reisen er begynt. Den som vil heve, må melde fra uten ugrunnet opphold. Kan faren avverges ved at deler av godset blir igjen, kan avtalen bare heves for den delen. Etter § 360 regnes kostnader ved opphold på grunn av slik fare som felleshavarikostnader når lastingen er begynt, men ikke kostnader som påløper etter at avtalen er hevet.

Fjerde ledd gjelder avstandsfrakt. Er en del av transporten utført når avtalen heves eller faller bort, eller losses godset i en annen havn enn avtalt, kan transportøren kreve avstandsfrakt etter § 341. Det er den delen av avtalt frakt som står igjen etter et fradrag ut fra forholdet mellom gjenstående og avtalt reise. Hensyn tas til varighet og særlige kostnader, og summen kan ikke bli høyere enn godsets verdi. Begge parter kan kreve at en dispasjør (en fagperson som fastsetter slike oppgjør) beregner beløpet.

Paragrafen står blant transportørens plikter. Den henger sammen med § 262 om omsorg for godset, § 264 om senderens hevningsrett og § 266 om tiltak på lasteierens vegne.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i sjøloven →
Gratis vurdering av din sak