§ 358. Krigsfare og heving av befraktningsavtalen
- Både bortfrakteren og befrakteren kan heve uten erstatning når krig, sjørøveri eller lignende gir fare for skip, folk eller last.
- Den som hever, må melde fra uten unødig opphold.
- Kan faren avverges ved å la en del av lasten bli igjen, kan avtalen bare heves for den delen.
§ 358. Krigsfare
Paragrafen gir begge parter rett til å komme seg ut av avtalen når reisen blir farlig. Viser det seg etter at avtalen er inngått at reisen vil true skipet, folkene om bord eller lasten, for eksempel på grunn av krig eller sjørøveri, kan både bortfrakteren og befrakteren heve. Det samme gjelder hvis en slik fare øker mye. Ingen av dem blir erstatningspliktige, og retten gjelder selv om reisen allerede er begynt.
Den som vil heve, må si fra uten unødig opphold. Gjør han ikke det, må han erstatte skaden som følger av at meldingen uteble.
Andre ledd gjelder når faren kan avverges ved at en del av lasten blir igjen eller losses. Da kan avtalen bare heves for den delen. Bortfrakteren kan likevel heve hele avtalen hvis han ikke får erstatning eller sikkerhet for frakttap og annen skade når han ber om det. Det forutsetter at det ikke gir andre befraktere vesentlig skade eller ulempe.
Eksempel: Etter at avtalen ble inngått, blir sjørøveri i et farvann en trussel for skipet. Befrakteren melder uten unødig opphold at han hever. Da slipper han erstatning.
§ 359 begrenser hevingen ved konsekutive reiser, der en enkelt reise bare kan heves hvis den betyr lite i forhold til de øvrige reisene. § 360 fordeler kostnader ved opphold på grunn av slik fare som felleshavari. Paragrafen står ved siden av § 356 om annen forsinkelse og § 357 om skade på grunn av godset, men den gir begge parter hevingsrett, ikke bare krav som bygger på skyld. De neste bestemmelsene, § 361 og § 362, handler om avtaleperioden og om kvantumskontrakter. Også § 265, med tittelen «Transportavbrudd og avstandsfrakt», viser til denne paragrafen.