§ 266. Tiltak på lasteierens vegne og forholdsordre

Paragrafen sier hva transportøren skal gjøre når godset eller lasteierens interesser krever noe særskilt underveis. Hovedregelen er at han skal spørre først. Han skal hente inn forholdsordre (instruks) fra lasteieren før han treffer tiltak for å bevare eller frakte godset eller ivareta eierens interesser.

Andre ledd åpner for at transportøren handler selv når det ikke er tid eller mulighet, eller når svaret ikke kommer i tide. Da kan han gjøre det som er nødvendig og representere lasteieren i saker som gjelder godset. Handler han ut over det nødvendige, er disposisjonen likevel bindende for lasteieren hvis den som var med på den, var i god tro. Eksempel: Godset må disponeres raskt, og lasteieren svarer ikke. Transportøren kan da gjøre det som er nødvendig på lasteierens vegne.

Tredje ledd knytter paragrafen til § 262. Den som har gjort noe på lasteierens vegne, skal gi beskjed etter reglene om underretning der. Etter § 262 skal transportøren snarest underrette den senderen har angitt, og hvis dette ikke går, lasteieren eller senderen. Paragraf 262 pålegger dessuten omsorg for godset og krever at skipet er sjødyktig.

Naboparagrafen § 267 sier at lasteieren svarer for det transportøren har gjort og lagt ut av hensyn til godset. Har transportøren handlet uten forholdsordre, svarer lasteieren ikke med høyere beløp enn verdien av godset ved transportens begynnelse. Reglene i § 265 og § 264 gjelder andre situasjoner der reisen går annerledes enn forutsatt. Paragrafene 138 om omsorg for lasten og 339 om reisebortfrakterens omsorgsplikt viser til denne paragrafen.