§ 262. Transportørens omsorgsplikt for godset

Paragrafen er kjernen i transportørens plikter. Fra han mottar godset til han leverer det ut, skal han utføre transporten med nødvendig aktsomhet og fart, passe på godset og ellers ivareta eierens interesser. Det er en bred omsorgsplikt som dekker hele tiden godset er i hans hender.

Andre ledd stiller krav til skipet. Det skal være sjødyktig (i stand til å gjøre reisen), med nok mannskap og utstyr. Lasterom, kjøle- og fryserom og andre deler der godset lastes, skal være i forsvarlig stand til å ta imot, frakte og ta vare på godset. Kravet retter seg mot transportøren, ikke mot senderen.

Tredje ledd pålegger transportøren å gi beskjed. Går godset tapt, blir skadet eller forsinket, skal han snarest underrette den som senderen har pekt ut. Kan det ikke gjøres, skal lasteieren få beskjed, og er han ikke kjent, senderen. Det samme gjelder når transporten ikke kan fullføres som forutsatt. Eksempel: Godset blir skadet underveis. Transportøren må da raskt varsle den senderen har oppgitt, og bare hvis det ikke går, lasteieren eller senderen.

Paragrafen har flere naboer. Senderens plikt til å opplyse om gods som krever særlig omhu følger av § 258. Kontraktsbrudd fra transportørens side kan gi senderen hevningsrett etter § 264, og § 265 sier at tap av skipet ikke fritar for plikten til å fullføre transporten. Paragrafene 266, 271 og 339 viser tilbake hit.