§ 341. Avstandsfrakt når reisen ikke blir fullført
- Reisebortfrakteren kan kreve avstandsfrakt når reisen bare delvis er utført.
- Beløpet regnes etter forholdet mellom gjenstående og avtalt reise, med hensyn til varighet og særlige kostnader.
- Avstandsfrakten kan ikke overstige godsets verdi.
- En dispasjør kan fastsette beløpet, og avgjørelsen kan bringes inn for domstolene.
§ 341. Avstandsfrakt
Avstandsfrakt er betalingen for en reise som ikke blir fullført. Blir avtalen hevet eller faller den bort etter at en del av reisen er utført, eller havner godset i en annen havn enn den avtalte, kan reisebortfrakteren få betalt for den delen som er gjort. Bestemmelsen viser dessuten til § 344, slik at reglene om gods som ikke er i behold, også gjelder her.
Beløpet regnes ut ved å ta den avtalte frakten og trekke fra en andel som svarer til forholdet mellom den gjenstående og den avtalte reisen. Det som blir igjen, er avstandsfrakten. Det skal også tas hensyn til hvor lang tid slike reiser tar og særlige kostnader ved dem. Taket er godsets verdi: avstandsfrakten kan ikke bli større enn den.
Er partene uenige om beløpet, kan hver av dem kreve at en dispasjør (en som fastsetter avstandsfrakten) avgjør det. Mener en part at dispasjørens avgjørelse er feil, kan saken føres for domstolene.
§ 344 sier at frakt i utgangspunktet ikke kan kreves for gods som er borte ved reisens slutt, med noen unntak, og at forhåndsbetalt frakt skal tilbake hvis kravet faller bort. Avstandsfrakt henger også sammen med § 340 om avvik fra ruten og valg av annen lossehavn, § 342 om farlig gods og § 345 om mottakerens ansvar for frakten. Paragrafene § 265 (Transportavbrudd og avstandsfrakt) og § 417 (Avstandsfrakt) henviser hit.
Eksempel: Halvparten av reisen er utført da befraktningsavtalen blir hevet. Reisebortfrakteren kan kreve avstandsfrakt, beregnet etter forholdet mellom den gjenstående og den avtalte reisen, og aldri høyere enn godsets verdi. Er partene uenige, kan en dispasjør fastsette beløpet.