§ 200. Krav direkte mot forsikringsgiveren ved oljesøl
- Skadelidte kan kreve erstatning direkte fra forsikringsgiveren.
- Forsikringsgiveren kan bruke ansvarstaket og eierens fritaksgrunner.
- Innvendinger fra forholdet til eieren er avskåret, med unntak for eierens egen forsettlige feil.
- Forsikringsgiveren kan opprette et begrensningsfond med samme virkning som eieren.
§ 200. Krav mot forsikringsgiveren
Paragrafen lar en skadelidt kreve erstatning for oljeforurensning direkte fra den som har forsikret eieren eller stilt sikkerhet for eierens ansvar. Loven kaller denne parten forsikringsgiveren.
Forsikringsgiveren har et solid forsvar. Han kan påberope ansvarstaket i § 194 selv om eieren har mistet retten til det, for eksempel fordi eieren selv har voldt skaden med vilje eller grov uaktsomhet. Han kan også gjøre gjeldende de fritaksgrunnene eieren kunne ha brukt. Ett unntak finnes: han kan hevde at eieren selv har forårsaket skaden med forsett.
Andre ledd gir forsikringsgiveren rett til å opprette begrensningsfond etter § 195, med samme virkning som om eieren hadde gjort det. Det kan også skje når eieren ikke har rett til å begrense ansvaret. Fondet begrenser da ikke fordringshavernes krav mot eieren. De kan altså ta det som mangler fra eieren.
Sammenhengen er slik. Forsikringsplikten står i § 197, og § 196 sier hva et fond betyr for arrest. Håndhevingen mot skip uten dekning står i § 199. Etter § 201 har skadelidte også rett til erstatning fra de internasjonale fondene, og § 203 sier at søksmål mot eier eller forsikringsgiver om forurensningsskade hører under norsk domstol når skaden er skjedd i riket eller i norsk økonomisk sone, eller tiltak er gjort mot slik skade. Eksempel: eieren har handlet grovt uaktsomt og mister taket. Forsikringsgiveren kan likevel holde seg innenfor taket i § 194.