§ 16. Når registerføreren kan nekte å registrere et dokument

Registerføreren skal si nei til et dokument i to hovedtilfeller. Det ene er når dokumentet er tydelig ugyldig, eller når den som har skrevet under, ikke har rett til å rå over rettigheten. Det andre er når andre vilkår for å anmerke det i skipsregisteret mangler. Avgjørelsen bygger på dokumentet og øvrige dokumenter og bevis i saken. Registerføreren kan selv hente inn opplysninger hvis det er grunn til det.

Registerføreren trenger ikke avslå med en gang. Er mangelen noe som trolig kan rettes innen rimelig tid, kan det settes en frist. Dokumentet blir da anmerket midlertidig i registeret, med en opplysning om at det er en mangel. Rettes ikke mangelen innen fristen, må dokumentet avvises.

Ved avvisning føres det en merknad i dagboken. Den som ba om registreringen, skal straks få beskjed på en sporbar måte, for eksempel rekommandert brev. Beskjeden må si hvorfor dokumentet ble avvist, at det finnes klageadgang og klagefrist, og at søksmål ikke kan reises før klagen er brukt. Personer som saken direkte gjelder, får samme beskjed samtidig. Kravet om beskjed gjelder også når noen har bedt om en forretning uten å få medhold.

Siste ledd gir departementet myndighet til å forby registrering av fartøy som står på lister over ulovlig, urapportert eller uregulert fiske hos regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner. Det gjelder både det ordinære og det internasjonale skipsregisteret. Forbud etter en annen lov om viltlevande marine ressursar kan også danne grunnlag for slikt registreringsforbud.

Paragrafen hører til registerreglene i Del I. § 15 setter kravene til dokumentets språk og tydelighet. § 19 regulerer klagen: klage fra den som har fått beskjed om avvisning, må komme inn til registerføreren innen tre uker fra beskjeden ble sendt. Den som har fått slik beskjed, kan ikke gå til søksmål før departementet har avgjort klagen. § 20 sier hvilke rettsstiftelser som kan registreres.