§ 104. Bestyrende reders fullmakt overfor tredjepersoner

Paragrafen avgjør hva den bestyrende rederen kan gjøre på rederiets vegne overfor utenforstående. Fullmakten følger av selve stillingen, uten at partrederne må gi den særskilt. Den dekker det som hører med til den daglige driften. Loven nevner å ansette og si opp skipsføreren (kapteinen) og gi ham instrukser, å tegne de vanlige forsikringene for rederiet og å kvittere når det kommer inn penger. Fullmakten omfatter også andre disposisjoner som følger naturlig av den daglige ledelsen.

Grensen går ved de store avgjørelsene. Uten spesiell bemyndigelse kan bestyrende reder ikke kjøpe, selge eller pantsette skip. Han kan heller ikke inngå fraktavtaler eller leieavtaler for skip som varer lenger enn ett år. Slike disposisjoner krever altså at partrederne har gitt ham klarsignal. Regelen er skrevet for forholdet til tredjepersoner. Den som inngår avtale med rederiet gjennom bestyrende reder, kan bygge på at fullmakten dekker vanlig drift.

Eksempel: Bestyrende reder ansetter en ny skipsfører. Det er innenfor fullmakten. Vil han i stedet selge skipet, må partrederne ha gitt ham bemyndigelse først.

Paragrafen må leses sammen med naboene. § 103 krever at hvert partrederi har en bestyrende reder. § 105 lar ham reise søksmål på rederiets vegne. Internt er han bundet av § 106, som pålegger ham å holde partrederne orientert og å rådføre seg med dem der det er praktisk mulig. Større spørsmål tas på rederimøte etter § 107, og beslutninger avgjøres ved avstemning etter § 108. Hvordan partrederne svarer for rederiets gjeld, står i § 102, og definisjonen av partrederi finnes i § 101.