§ 108. Avstemningsregler i partrederiet

Paragrafen forklarer hvordan partrederne avgjør saker. Stemmene veies etter eierandel, ikke etter antall personer. Et vedtak krever støtte fra partredere som til sammen eier mer enn halvparten av rederiet. Bestyrende reder kan bidra til å få gjennom et vedtak. Når han slutter seg til forslaget, er det nok at eiere av halvparten støtter det, selv om han selv ikke eier noen del av rederiet.

Andre ledd gjelder valg av bestyrende reder. Får ingen støtte fra eiere av mer enn halvparten, holdes det ny avstemning. Da er den valgt som får flest stemmer. Ved likt stemmetall avgjøres det ved loddtrekning mellom dem som står likt.

Tredje ledd setter en grense for hva flertallet kan bestemme. Vedtak som strider mot innholdet i rederikontrakten (avtalen som regulerer rederiet), eller som ligger utenfor formålet med rederiet, er ikke gyldige. Alle partrederne kan likevel gjøre dem gyldige ved å være enige. Eksempel: Flertallet vil bruke rederiets midler til noe rederikontrakten ikke gir rom for. Vedtaket holder da bare hvis samtlige partredere slutter seg til.

Paragrafen må leses sammen med § 107 om rederimøte, der avstemningen normalt foregår. § 109 bygger på samme flertallsprinsipp og gir eiere av mer enn halvparten adgang til å si opp bestyrende reder. § 104 og § 105 beskriver hva han kan gjøre uten avstemning, og § 106 pålegger ham å holde partrederne informert. Utgifter etter § 111 og gevinst og tap etter § 112 fordeles etter andel, altså etter samme målestokk som stemmene. § 110 gjelder regnskapet. Definisjonen av partrederi står i § 101.