§ 102. Partrederes ansvar for rederiets gjeld
- Utgangspunktet er at partrederne svarer solidarisk for rederiets gjeld.
- En avtale om annen ansvarsform virker overfor uvitende tredjepersoner bare hvis den er meldt til foretaksregisteret.
- Ved delt ansvar må foretaksnavnet få et tillegg som viser det.
- Søksmål mot rederiet kan rettes mot bestyrende reder eller en av partrederne.
§ 102. Partrederes ansvar
Paragrafen sier hvem som svarer for gjelden når et partrederi (et rederi eid av flere personer som hefter personlig) ikke klarer å betale. Hovedregelen er solidaransvar. Hver deltaker kan da bli krevd for hele beløpet, og kreditor kan velge hvem han vil gå etter. Deltakerne kan avtale en annen ansvarsform, for eksempel at hver bare svarer for sin andel. Loven bruker uttrykket proratarisk ansvar om slikt delt ansvar. Eksempel: En kreditor har krav mot rederiet, og partrederne svarer solidarisk. Kreditoren kan da kreve hele beløpet fra én av dem.
En slik avtale binder likevel ikke utenforstående uten videre. Skal den virke overfor en tredjeperson som ikke kjente til den, må den meldes til foretaksregisteret. Er meldingen ikke gjort, kan kreditoren holde seg til hovedregelen, med mindre han kjente avtalen eller burde ha kjent den. Deltakerne har altså selv ansvaret for å gjøre en begrenset ansvarsform synlig.
Loven har også et krav om synlighet. Når deltakerne ikke svarer solidarisk, må rederiets foretaksnavn få et tillegg som viser ansvarsformen. Eksempler er «med delt ansvar» og «med proratarisk ansvar». Departementet kan godkjenne andre tilsvarende uttrykk. Den som handler med rederiet, skal kunne se av navnet at ansvaret er delt.
Paragrafen bygger på definisjonen i § 101, som sier at deltakerne i et partrederi hefter ubegrenset, enten solidarisk eller etter andel. § 102 forteller hvilken av de to som gjelder som utgangspunkt. Ansvaret utad henger også sammen med den bestyrende rederens stilling. § 103 krever at hvert partrederi har en slik reder. § 104 avgjør hva han kan binde rederiet til overfor tredjepersoner, og § 105 sier at søksmål mot rederiet kan rettes mot ham. Er ingen bestyrende reder valgt, kan søksmålet i stedet rettes mot en hvilken som helst av partrederne.