§ 6. Sjekk til egen ordre og sjekk trukket for tredjemanns regning

Paragrafen sier hvem som kan stå i de ulike rollene på en sjekk, og setter en grense. Utstederen (trassenten) kan skrive sjekken til seg selv, altså til sin egen ordre. Sjekken kan også trekkes for en tredjemanns regning, altså for en annen enn utstederen. Grensen er at en sjekk ikke kan trekkes på trassenten selv. Det finnes likevel ett unntak: en sjekk som ikke lyder på ihendehaveren (den som har sjekken i hende) kan trekkes mellom ulike kontorer i samme bank.

Paragrafen må leses sammen med § 3, som sier at en sjekk bare kan trekkes på en bank, og § 4, som krever at utstederen har midler til rådighet hos banken. Da er det naturlig at en sjekk ikke kan trekkes på utstederen selv: den som skal betale, er en bank. Unntaket for ulike kontorer i samme bank holder seg innenfor § 3, siden det fortsatt er en bank som betaler. § 5 gjelder hvem sjekken kan lyde på. Å skrive den til egen ordre etter § 6 er én måte å velge mottaker på, ved siden av en annen bestemt person eller ihendehaveren. Unntaket i tredje ledd omfatter ikke sjekker til ihendehaveren. Etter § 8 kan en sjekk dessuten betales hos en annen bank enn trassatbanken (banken den er trukket på). Etter § 2 gjelder et dokument som mangler påkrevde opplysninger, som hovedregel ikke som sjekk.

Eksempel: En utsteder skriver en sjekk til sin egen ordre og trekker den på sin bank. Det er tillatt etter første ledd. Skulle utstederen i stedet oppgi seg selv som den som skal betale, er det ikke tillatt etter tredje ledd. En sjekk som ikke skal betales til ihendehaveren, kan derimot trekkes mellom ulike kontorer i samme bank.