§ 53. Avbrudd av foreldelse for sjekkrav
- Fristen på seks måneder kan stanses ved stevning, forliksklage, motregning eller innmelding i skyldnerens bo.
- Avbrudd virker bare mot den handlingen rettes mot, men gagner forgjengerne til den som avbryter.
- Prosessvarsel til forgjengeren holder kjeden av krav i live.
- Ny frist løper fra siste behandling i retten, og hindringer gir minst en måneds ekstra tid.
§ 53
- ved at stevning er sendt til retten eller i tilfelle klage til forliksrådet, eller ved at sjekkravet under rettssak gjøres gjeldende til motregning, eller for øvrig inndras i saken (jf. tvisteloven § 15-1) eller
- ved at chekkfordringen anmeldes i skyldnerens bo dersom dette behandles av offentlige myndigheter eller
- ved at den mot hvem søksmål (motregningskrav) som foran omtalt er reist, gir en forgjenger varsel om søksmålet (tvisteloven § 15-9). Den som har mottatt sådan innvarsling, kan avbryte foreldelsen ved likeledes å gi sin forgjenger prosessvarsel.
Sjekkrav foreldes raskt. Etter § 52 er fristen seks måneder, regnet fra den dagen fristen for å vise fram sjekken gikk ut. Paragrafen her sier hvordan innehaveren kan hindre at fristen løper ut. Fagordet er å «avbryte» foreldelsen. Er foreldelsen avbrutt, lever kravet videre, og en ny frist tar til å løpe.
Det finnes flere måter å avbryte på. Kravet kan også trekkes inn i en pågående rettssak som motregning, altså ved at man setter det opp mot et krav fra motparten. Det samme gjelder når kravet på annen måte tas med i saken. Loven viser her til tvisteloven. Den lar en saksøker ta med flere krav mot samme motpart i én sak, forutsatt blant annet at norske domstoler har myndighet og at domstolen er rett sted for minst ett av kravene. Fristen stanses også når kravet meldes til boet etter skyldneren, hvis offentlige myndigheter behandler boet.
Sjekker går ofte gjennom flere hender, og flere personer kan hefte for beløpet. Blir én av dem saksøkt, kan han si fra om søksmålet til den som stod foran ham i rekken. Slik beskjed kalles prosessvarsel. Tvisteloven krever at varselet sendes som et prosesskriv som forkynnes (leveres på formelt vis), og at det forklarer saken og grunnen til varselet. Den som får varselet, kan gi det videre til sin egen forgjenger og dermed avbryte foreldelsen mot ham også.
Reises saken i utlandet, stanser stevningen fristen bare på bestemte vilkår. Skyldneren må bo i det landet, eller han må ha svart på saken uten å bestride at domstolen har myndighet, eller stevningen må være levert ham personlig. Prosessvarsel til utenlandsk domstol har samme vilkår. Motregning i en utenlandsk sak virker også, når den skjer etter reglene på stedet. Kravet kan dessuten meldes til et utenlandsk bo, hvis offentlige myndigheter behandler det og skyldneren bodde i landet da behandlingen startet.
Avbruddet virker bare mot den som handlingen rettes mot. De andre som hefter for sjekken, får ikke fristen avbrutt. Unntaket er forgjengerne til den som selv har avbrutt: de har nytte av handlingen. Hvis saken ikke er ferdig, begynner en ny frist å løpe fra den dagen retten sist tok saken opp.
Hindringer gir ekstra tid. Hvis noe av dette kommer i veien for et avbrudd, og hindringen er av den typen § 48 beskriver, går foreldelsen tidligst ut én måned etter at hindringen er over. § 48 gjelder uovervinnelige hindringer (force majeure), for eksempel et lovforbud som gjør det umulig å vise fram sjekken i tide. Rent personlige forhold hos innehaveren regnes ikke som slik hindring.
Eksempel: En innehaver har en sjekk som ikke ble betalt, og seksmånedersfristen nærmer seg. Han sender stevning til retten mot utstederen (trassenten) før fristen er ute. Da er foreldelsen avbrutt mot trassenten. Vil han også gå etter en annen som hefter, må han avbryte fristen særskilt mot ham.