§ 8-12. Sikkerhetsmyndighetens plikt til å gi opplysninger til PST
- Sikkerhetsmyndigheten må gi PST visse opplysninger i klareringssaker med tilknytning til andre stater.
- Utlevering krever at PST anfører at det er nødvendig for tjenestens oppgaver.
- Kongen kan gi forskrift om utleveringen.
§ 8-12. Utlevering av informasjon til Politiets sikkerhetstjeneste
Paragrafen gir Politiets sikkerhetstjeneste (PST) en rett til å få visse opplysninger fra sikkerhetsmyndigheten. Det gjelder klareringssaker der personen har bånd til andre stater. På PSTs anmodning må sikkerhetsmyndigheten opplyse om personens klareringsstatus, hvilke stater personen er knyttet til, hvor personen tjenestegjør og hvilken virksomhet som ba om klarering.
Plikten er begrenset. PST må selv oppgi at opplysningene trengs for å ivareta oppgavene tjenesten har etter politiloven § 17 b. Denne paragrafen gir PST i oppgave å forebygge og etterforske blant annet ulovlig etterretningsvirksomhet, sabotasje, politisk motivert vold og brudd på sikkerhetsloven. Åpen etterforsking i slike saker tar likevel som hovedregel det øvrige politiet seg av. Kravet viser også til en annen bestemmelse i politiloven om PSTs oppgaver.
Formen er en plikt: sikkerhetsmyndigheten skal gi opplysningene når vilkårene er oppfylt. Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om utleveringen.
Paragrafen hører til kapitlet om personellsikkerhet. Kapitlet følger en klareringssak fra start til slutt. Klareringsmyndigheten skal vurdere å tilbakekalle, nedsette eller suspendere en klarering hvis den får opplysninger som gir grunn til tvil (§ 8-8). Virksomhetens leder er autorisasjonsansvarlig (§ 8-9) og kan gjøre tilsvarende med autorisasjonen (§ 8-10). En klarert og autorisert person må selv varsle om forhold som kan ha betydning for skikketheten (§ 8-11). Sikkerhetsmyndighetens plikt overfor PST kommer på toppen av dette. Etter den følger reglene som verner den som vurderes: retten til å få vite resultat og begrunnelse (§ 8-13), retten til innsyn i sakens dokumenter (§ 8-14) og retten til bistand fra en særskilt oppnevnt advokat i visse tilfeller (§ 8-15). Hvem som er klareringsmyndighet, bestemmer Kongen (§ 8-16).
Eksempel: En person med tilknytning til en annen stat vurderes for klarering. PST ber sikkerhetsmyndigheten om personens klareringsstatus og oppgir at opplysningen trengs for PSTs oppgaver etter politiloven § 17 b. Da skal sikkerhetsmyndigheten gi den fra seg.
- § 17 bPST som politiorgan: hvilke saker tjenesten skal forebygge og etterforske
- § 8-8Tilbakekalling, nedsettelse og suspensjon av klarering
- § 8-9Autorisasjon: virksomhetens ansvar for autoriserte personer
- § 8-10Nedsettelse, suspensjon og tilbakekallelse av autorisasjon
- § 8-11Plikt til å varsle om forhold som kan påvirke skikketheten