§ 8-16. Hvem som klarerer personer, og sentralt klareringsregister

Paragrafen avgjør hvem som kan klarere personer, og den åpner for et felles register over avgjørelsene. Kongen bestemmer hvilke organer som er klareringsmyndighet. Normalt er det to: ett som tar seg av forsvarssektoren, og ett som dekker de sivile sektorene.

Etterretnings- og sikkerhetstjenestene er unntatt fra dette. De klarerer sitt eget personell, så de ansatte der går ikke gjennom en av de to andre klareringsmyndighetene. Kongen kan dessuten utpeke flere klareringsmyndigheter hvis særlige grunner tilsier det. Terskelen er altså at det må foreligge særlige grunner.

Tredje ledd handler om et sentralt register for klareringsavgjørelser. Loven oppretter ikke registeret selv, men Kongen kan gi forskrift om å opprette det. Et slikt register kan samle avgjørelser fra flere klareringsmyndigheter på ett sted.

Klareringsmyndighetene treffer avgjørelsene som resten av kapitlet handler om. Den som vurderes for klarering, har rett til å få vite resultatet. Ved avslag skal klareringsmyndigheten uoppfordret gi begrunnelse og opplyse om klageretten (§ 8-13). Etter at avgjørelsen er tatt, kan personen se sakens dokumenter (§ 8-14). Er deler av begrunnelsen utelatt, eller nektes personen innsyn, har personen rett på en særskilt oppnevnt advokat (§ 8-15). Selve klagen er regulert i § 8-17: den kan rettes mot avgjørelsen om klarering og mot avslag på begrunnelse og innsyn.

Klarering og autorisasjon er to ulike trinn. Virksomhetens leder er autorisasjonsansvarlig og har ansvar for sikkerhetsmessig ledelse og kontroll av de autoriserte (§ 8-9). Får den autorisasjonsansvarlige rimelig grunn til å tvile på en autorisert persons skikkethet, må vedkommende vurdere om autorisasjonen skal fortsette, og melde avgjørelsen til klareringsmyndigheten (§ 8-10). Den klarerte og autoriserte skal umiddelbart varsle den autorisasjonsansvarlige om forhold som kan spille inn (§ 8-11). I saker der personen har tilknytning til andre stater, skal sikkerhetsmyndigheten på anmodning fra Politiets sikkerhetstjeneste gi informasjon om klareringsstatus og annet (§ 8-12).

Eksempel: Kongen mener at en bestemt virksomhet har særlige grunner til å trenge sin egen klareringsmyndighet. Da kan han utpeke en ekstra myndighet, uten å endre de to som allerede finnes.