§ 8-15. Særskilt oppnevnt advokat i klareringssaker

Paragrafen løser et problem som oppstår i klareringssaker: personen som er vurdert, får ikke alltid se hele grunnlaget. Får personen en begrunnelse der klareringsmyndigheten har utelatt opplysninger etter § 8-13 andre ledd, har personen rett til hjelp fra en særskilt oppnevnt advokat. Det samme gjelder om personen har fått avslag på en anmodning om innsyn etter § 8-14.

Advokaten får se mer enn klienten. Advokaten skal ha tilgang til de faktiske opplysningene i saken og til de delene av begrunnelsen som personen ikke kjenner. Dokumenter som er laget for intern saksforberedelse hos klareringsmyndigheten eller klageinstansen, er derimot utenfor rekkevidde. Oppgaven som loven beskriver, er å gi personen råd om han eller hun bør klage.

Advokatene velges ikke fritt. Departementet oppnevner dem, og de skal sikkerhetsklareres for høyeste nivå. Kongen kan gi forskrift om retten til bistand, om oppnevningen og om hvilke opplysninger advokatene kan få tilgang til.

Paragrafen er en del av en kjede. Paragraf 8-13 sier hva som kan utelates fra begrunnelsen, og § 8-14 sier hva personen kan få innsyn i. Der de to reglene setter grenser, kommer advokaten inn. Etterpå er det klage som gjelder: § 8-17 gir klagerett også for avslag på begrunnelse og på innsyn, og viser til denne paragrafen. Klareringsmyndigheten som har sittet med saken, er utpekt etter § 8-16.

Eksempel: En person får avslag på klarering, og deler av begrunnelsen er utelatt. Personen har derfor rett til en særskilt oppnevnt advokat. Advokaten ser de faktiske opplysningene og de skjulte delene av begrunnelsen, men ikke de interne saksforberedende dokumentene, og gir så et råd om det er lurt å klage.