§ 7-3. Beskyttelse av skjermingsverdige objekter: virksomhetens plikter

Sikkerhetsloven·LOV-2018-06-01-24

Kort oppsummert

Virksomheten som har objektet, må sette inn tiltak som holder sikkerhetsnivået forsvarlig.
Tiltakene velges etter en risikovurdering virksomheten gjør selv.
Beskyttelsen kan inkludere krav om adgangsklarering etter § 8-3.
Kongen kan gi forskrift om beskyttelse per klassifiseringsnivå og om sikringsstyrker.

Lovteksten ordrett

§ 7-3. Beskyttelse av objekter og infrastruktur

Virksomheten skal iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå. Sikkerhetstiltakene kan være

fysiske, elektroniske, menneskelige eller organisatoriske barrierer,
systemer som skal oppdage og varsle om aktivitet eller hendelser,
systemer og rutiner for avklaring vedrørende aktiviteter og hendelser og bakgrunnen for dem,
oppfølging av uønskede aktiviteter og uønskede hendelser eller
en kombinasjon av tiltakene nevnt i bokstav a til d.

Virksomheten skal foreta en vurdering av risiko for å avgjøre hvilke tiltak som er nødvendige for å beskytte objektet eller infrastrukturen.

Beskyttelse av objekter og infrastruktur kan også omfatte krav til adgangsklarering etter § 8-3.

Kongen kan gi forskrift om beskyttelse av objekter og infrastruktur innenfor hvert klassifiseringsnivå og om bruk av sikringsstyrker.

Kilde: Lovdata — Sikkerhetsloven § 7-3

Hva betyr dette?

Paragrafen legger ansvaret for selve beskyttelsen på virksomheten som har objektet eller infrastrukturen. Virksomheten må sette inn de tiltakene som trengs for å holde sikkerhetsnivået forsvarlig. Loven nevner blant annet fysiske og elektroniske barrierer og systemer som oppdager og varsler om hendelser. Tiltakene kan også kombineres.

Hvilke tiltak som trengs, avgjøres av en risikovurdering som virksomheten selv gjør. Tiltakene velges altså ut fra risikoen for det konkrete objektet, ikke etter en fast mal.

Beskyttelsen kan også bestå i krav om adgangsklarering. Det er en godkjenning av personer som skal ha adgang til et objekt, og den er regulert i § 8-3. Et departement kan kreve slik klarering innenfor sitt område, og sikkerhetsmyndigheten kan gjøre det overfor virksomheter som ikke hører under et departement. Kravet skal ikke brukes hvis andre egnede tiltak er nok. Vedtak som treffer selvstendige rettssubjekter, kan påklages.

Kongen kan gi forskrift om beskyttelse for hvert klassifiseringsnivå og om bruk av sikringsstyrker. Nivåene er de tre gradene i § 7-2. Paragraf 7-4 lar virksomheten få tiltakene testet, og § 7-6 forklarer at risikovurderingen også skal fange opp eiendommer i nærheten som kan brukes mot objektet. Reglene om tvangsmulkt (§ 11-2), overtredelsesgebyr (§ 11-3) og straff (§ 11-4) viser alle til denne paragrafen.

Eksempel: En virksomhet har et objekt som er klassifisert. Den vurderer risikoen, ser at adgangen er svakt sikret, og setter inn en fysisk barriere og et varslingssystem. Deretter ber den sikkerhetsmyndigheten teste tiltakene etter § 7-4.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sikkerhetsloven →