§ 7-2. Klassifisering av skjermingsverdige objekter: tre grader

Paragrafen setter en alvorlighetsgrad på objekter og infrastruktur som allerede er skjermingsverdige etter § 7-1. Det finnes tre grader. MEGET KRITISK brukes når skade kan få helt avgjørende følger, KRITISK når følgene kan bli alvorlige, og VIKTIG når skade i det hele tatt kan få følger.

Graden skal ikke gjettes. Klassifiseringen bygger på en skadevurdering. Den må vise hvilke nasjonale funksjoner objektet støtter, eller hvilke sikkerhetsinteresser som kan rammes, og hva som blir konsekvensen dersom objektet svikter eller blir angrepet. Begrunnelsen skal tas inn i oversikten som departementet og sikkerhetsmyndigheten fører etter § 7-1.

Har en del av et anlegg eller system en høyere grad enn resten, skal den delen behandles som et eget objekt.

Klassifiseringen henger tett sammen med nabo-paragrafene. Paragraf 7-1 avgjør om et objekt er skjermingsverdig og hvem som peker det ut, mens § 7-2 sier hvor alvorlig det er. Deretter skal virksomheten beskytte objektet etter § 7-3, og § 7-4 lar den be om test av tiltakene. Eiendommer som kan brukes til å true objektet, er regulert i § 7-6. Reglene om adgangsklarering i § 8-3 og om sikkerhetsavtale med leverandør i § 9-2 viser tilbake hit. Kongen kan gi forskrift om klassifiseringen.

Eksempel: Departementet vurderer en infrastruktur og kommer til at et bortfall vil gi alvorlige, men ikke helt avgjørende følger. Klassifiseringen blir KRITISK. Skulle en avgrenset del ha større betydning, skal den delen skilles ut som eget objekt og få en høyere grad.