§ 2-24. Regnskapsplikt i selskapet

Paragrafen sier hvem som har ansvar for at selskapet holder regnskap slik lovene krever. Første ledd legger dette på den enkelte deltaker. Plikten gjelder regnskapsplikt som følger av lov, forskrift eller andre regler. Deltakeren må altså sørge for at det blir gjort, ikke nødvendigvis gjøre jobben selv. Stille deltakere er unntatt fra denne plikten.

Hvem som har plikten, avhenger av hvordan selskapet er organisert. Har selskapet styre, ligger plikten hos styret etter andre ledd. Har selskapet daglig leder, ligger plikten også hos denne etter tredje ledd. Ordet «også» viser at daglig leder kommer i tillegg til dem som allerede har plikten.

Eksempel: Et selskap har verken styre eller daglig leder. Her er det hver enkelt deltaker som må sørge for at regnskapsplikten blir oppfylt, bortsett fra en stille deltaker. Får selskapet senere et styre, er det styret som får denne plikten.

Regnskapsplikten er en av flere plikter som loven legger på deltakerne. Nabobestemmelsene viser bredden. § 2-23 gir et konkurranseforbud, og § 2-25 regulerer fordelingen av overskudd og underskudd. § 2-26 har tittelen utdeling, og § 2-27 pålegger styret og daglig leder å informere deltakerne og selskapsmøtets medlemmer fortløpende. Også der er stille deltaker unntatt. § 2-28 setter vilkår for at en selskapsandel kan gå over til en ny eier.

Ser man paragrafen sammen med § 2-20, blir bildet tydelig. Uten styre og daglig leder kan hver deltaker foreta naturlige og rimelige handlinger i driften, hvis ingen annen deltaker har motsatt seg det, og samtidig har deltakeren ansvar for at regnskapsplikten blir ivaretatt. Med styre eller daglig leder får også disse ansvaret. § 2-21 og § 2-22 handler om hvem som representerer selskapet utad.