§ 27. Etterbetaling i samvirkeforetak
- Etterbetaling fordeles etter medlemmenes omsetning med foretaket og krever vedtektsgrunnlag.
- Vanligvis er det bare medlemmer som kan kreve den, med unntak for fiskesalslag.
- Underskudd og avsetninger trekkes fra først, og utbetalingen må være forsvarlig.
§ 27. Etterbetaling
Medlemmene får penger tilbake ut fra hvor mye de har handlet med foretaket, ikke ut fra hvor mye de har satt inn. Ordningen finnes bare hvis vedtektene åpner for den. Foretaket kan utbetale hele overskuddet eller bare en del.
Bare medlemmer kan kreve etterbetaling. Fiskesalslag er et unntak. Har en som ikke er medlem, handlet med organisasjonen, kan vedkommende også få etterbetaling og økonomiske rettigheter etter §§ 28 og 29 på linje med medlemmene. Fiskesalslagslova § 4 sier at et samvirkeforetak må godkjennes av departementet som fiskesalslag, og at bare fiskere eller organisasjoner av fiskere kan være medlemmer.
Det er to grenser for hvor mye som kan betales ut. Først må underskudd som ikke er dekket, trekkes fra. Har vedtektene bestemt at deler av overskuddet skal settes av til fond, trekkes også dette fra. Det som er igjen, kan deles ut, men aldri mer enn det som er i tråd med forsiktig og god forretningsskikk. I tillegg sier § 31 første ledd at etterbetaling bare kan vedtas så langt det er forsvarlig etter § 25 første ledd.
Etterbetaling er én av flere veier for overskuddet, jf. § 26. I stedet for utbetaling kan årsmøtet sette penger i et etterbetalingsfond etter § 28. Der kan de bli liggende, eller deles ut senere etter omsetningen i en periode på minst ett år. Medlemmene kan også få pengene satt inn på personlige medlemskapitalkonti etter § 29, og § 30 gjelder renter på innskudd. § 33 tillater kreditt til medlemmer bare innenfor det som kan brukes til etterbetaling.
Eksempel: To medlemmer har handlet med foretaket i ulikt omfang. Vedtektene åpner for etterbetaling. Da får medlemmet med størst omsetning en større del av det som deles ut, uavhengig av hvem som har skutt inn mest kapital.