§ 26. Bruk av årsoverskudd i samvirkeforetak
- Vedtektene kan åpne for fire måter å bruke overskuddet på.
- Årsmøtet vedtar, men bare etter forslag fra styret.
- Årsmøtet kan ikke vedta høyere beløp enn styret foreslår eller godtar.
§ 26. Bruk av årsoverskot
Paragrafen sier hva vedtektene kan åpne for når foretaket har overskudd. Det finnes fire bruksmåter, og hver har sin egen paragraf. Etterbetaling etter § 27 betyr utbetaling til medlemmene ut fra hvor mye de har handlet med foretaket. Etterbetalingsfond etter § 28 er en oppsparing som kan deles ut senere, og perioden for beregningen må være minst ett år. Medlemskapitalkonti etter § 29 er personlige konti som også dekker tap som ellers ikke er dekket. Forrenting etter § 30 innebærer rente på innskudd og kontiene, med tak på tre prosentpoeng over renten på femårige statsobligasjoner.
Andre ledd fordeler rollene. Årsmøtet treffer vedtaket, men bare etter forslag fra styret. Årsmøtet kan ikke gå høyere enn beløpet styret foreslår eller godtar. Innenfor beløpet og rammene i §§ 27 til 30 velger årsmøtet selv hvordan pengene skal brukes. Styret har altså en brems på summen, mens årsmøtet har siste ord om fordelingen.
Forsvarlig egenkapital setter yttergrensen. § 25 krever at egenkapitalen står i forhold til risikoen, og § 31 begrenser etterbetaling og utbetaling fra fond og kontiene til det som er forsvarlig. § 33 om kreditt til medlemmer knytter seg til de midlene som kan brukes til etterbetaling. § 10 om vedtekter og § 32 om konserntilskudd viser til denne paragrafen.
Eksempel: Vedtektene åpner for både etterbetaling og fond. Styret foreslår et bestemt beløp. Årsmøtet kan ikke øke beløpet, men kan bestemme hvor mye som går til utbetaling og hvor mye til fondet.