§ 31. Grenser for utdeling og tilbakeføring av ulovlig utdeling

Paragrafen setter grenser for hva foretaket kan dele ut til medlemmene. Bare etterbetaling og utbetaling fra etterbetalingsfond og medlemskapitalkonti er tillatt, og bare så langt det er forsvarlig etter § 25 første ledd. Andre former for utdeling krever at loven selv gir hjemmel. Kravet til forsvarlig egenkapital er dermed en ytre ramme for alle utbetalinger.

Får et medlem en utdeling i strid med reglene, må medlemmet betale den tilbake til foretaket. Det er ett unntak. Mottakeren slipper å betale tilbake hvis han eller hun ikke visste, og heller ikke burde ha visst, at utdelingen var ulovlig da den ble mottatt. Det er altså mottakerens gode tro som teller.

Også de som sto bak utdelingen, kan bli holdt ansvarlige. Den som på foretakets vegne var med på å vedta eller gjennomføre en ulovlig utdeling, og som forsto eller burde ha forstått at den var ulovlig, må sørge for at pengene kommer tilbake. Ansvaret kan lempes etter skadeserstatningsloven § 5-2. Den paragrafen lar retten redusere ansvaret når det virker urimelig tyngende, og retten ser blant annet på skadens størrelse, den ansvarliges økonomi og graden av skyld.

Sammenhengen med § 25 er sentral. Reglene der pålegger styret å handle når egenkapitalen er for lav, og § 31 hindrer at utdelinger svekker den ytterligere. § 26 og § 27 beskriver bruken av overskuddet og selve etterbetalingen. § 33 om kreditt til medlemmer og § 159 om andre krav på vegne av foretaket viser til denne paragrafen. Eksempel: Et medlem får etterbetaling selv om foretaket ikke hadde forsvarlig egenkapital. Hvis medlemmet ikke kjente til det og ikke burde ha gjort det, kan medlemmet beholde pengene. Styremedlemmene som var med på vedtaket, kan bli ansvarlige for tilbakeføringen.