§ 14-8. Straff for brudd på revisorloven

§ 14-8 er lovens straffebestemmelse. Den rammer tre typer forhold. Det første er å gi et falskt inntrykk av å være revisor: Den som ikke er statsautorisert revisor, men med vilje eller uaktsomt lar det se ut som om vedkommende selv har attestert regnskapstall eller andre opplysninger etter revisorloven, kan straffes. Det andre er forsettlige eller uaktsomme brudd på en rekke av lovens handlingsregler. Det tredje er grove eller gjentatte brudd på god revisjonsskikk. Straffen kan være bot eller fengsel i opptil ett år.

Handlingsreglene som er dekket, omfatter uavhengighetsreglene i §§ 8-1 til 8-7, for eksempel kravet om at revisor er uavhengig gjennom hele oppdragsperioden (§ 8-1) og forbudet mot betinget honorar (§ 8-7). Ventetiden før en revisor kan tiltre ledende stilling hos den reviderte (§ 8-8, to år ved foretak av allmenn interesse etter § 12-5) er også dekket. Det samme gjelder store deler av § 9-4 og § 9-4 a om utføring av revisjon og attestasjon av bærekraftsrapportering, § 9-10 om revisorbekreftelser og § 10-2 om revisors opplysningsplikt. Også den som ignorerer et forbud etter § 14-3 eller § 14-4, kan straffes.

Tredje ledd tar for seg brudd på god revisjonsskikk, og her kreves det at bruddet er grovt eller gjentatt. Hva skikken innebærer, følger av § 9-4 tredje ledd for ordinær revisjon og § 9-4 a annet ledd for attestasjon av bærekraftsrapportering. Revisor må blant annet forstå virksomheten og den interne kontrollen, kartlegge risiko for vesentlige feil i regnskapet, tilpasse revisjonshandlingene til risikoen og skaffe nok bevis for uttalelsen sin. Attestasjon av bærekraftsrapportering følger et tilsvarende oppsett. Utkontraktering av oppgaver fritar ikke revisor for ansvaret, og reglene om dette i § 9-4 femte ledd og § 9-4 a fjerde ledd er dekket av straffebestemmelsen.

Straff er bare én av reaksjonene i kapittel 14. Finanstilsynet kan kalle tilbake godkjenningen til revisorer og revisjonsselskaper (§§ 14-1 og 14-2), forby ledelsesfunksjon (§ 14-3) eller forby å undertegne revisjonsberetninger (§ 14-4), og ilegge overtredelsesgebyr (§ 14-5). Forbudene kan vare i opptil tre år. Flere av bestemmelsene som er straffbelagt, står også i § 14-5. Ved gebyr kan Finanstilsynet legge vekt på blant annet grovhet, skyld og samarbeid, jf. § 14-6, og gebyr foreldes etter fem år, jf. § 14-7. Straffesaker har også fem års foreldelsesfrist etter fjerde ledd. § 12-6 om revisjonsforetak fra land utenfor EØS viser til § 14-8.

Eksempel: En person som ikke er statsautorisert revisor, skriver under på et regnskap på en måte som får mottakerne til å tro at vedkommende har bekreftet det etter revisorloven. Er dette gjort med vilje eller uaktsomt, er første ledd oppfylt. Et annet eksempel: En revisor som med vilje fortsetter et oppdrag selv om uavhengigheten er borte, kan straffes etter andre ledd, jf. § 8-1.