§ 15-1. Klagenemnd for vedtak fra Finanstilsynet
- Departementet kan i forskrift bestemme at en klagenemnd avgjør klager på Finanstilsynets vedtak etter revisorloven.
- Nemnda følger forvaltningsloven, og departementet kan gi regler om frister, klage og nemndas sammensetning.
- Finanstilsynet dekker nemndas utgifter, og departementet fastsetter godtgjørelsen til medlemmene.
- Det kan kreves gebyr for klagebehandlingen, etter regler i forskrift.
§ 15-1. Klagenemnd
Paragrafen gir departementet hjemmel (lovgrunnlag) til å opprette en klagenemnd for saker etter revisorloven. Den som klager på et vedtak fra Finanstilsynet, får da klagen avgjort av nemnda. Nemnda kommer likevel ikke automatisk. Loven sier bare at departementet kan bestemme dette i forskrift. Om det finnes en nemnd, og hvordan den er bygd opp, avhenger derfor av hva forskriften bestemmer.
Nemnda må følge forvaltningsloven, altså de generelle reglene for saksbehandling i offentlig forvaltning. Departementet kan i tillegg gi forskrift om detaljene. Det gjelder frister, hva en klage skal inneholde, tilsvar (svar på klagen), muntlig forhandling og hvordan nemnda skal settes sammen og arbeide.
Kostnadene ved klagebehandlingen bæres av Finanstilsynet, altså av det organet vedtakene kommer fra. Nemndas medlemmer får en godtgjørelse (betaling for arbeidet) som departementet fastsetter. Godtgjørelsen fastsettes altså ikke av nemnda selv, men av departementet.
Det kan kreves gebyr for at en klage behandles. Loven bruker ordet «kan», så gebyr følger ikke automatisk av loven. Reglene om når det skal betales, hvor stort det er og hvordan det kreves inn, kan departementet fastsette i forskrift.
Paragrafen er en fullmaktsbestemmelse. Loven gir departementet rammene, men de fleste praktiske spørsmål er overlatt til forskrift. Det gjelder om nemnda finnes, hvilke frister som gjelder, hva som skal stå i klagen, om det blir muntlig forhandling og hva klagebehandlingen koster. Paragrafen dekker klager på vedtak fra Finanstilsynet som er truffet etter revisorloven, ikke vedtak fra andre organer eller etter andre lover.
Eksempel: En statsautorisert revisor har fått et vedtak fra Finanstilsynet og vil klage. Hvis departementet har gitt forskrift om klagenemnd, er det nemnda som avgjør klagen. Fristen for å klage, kravene til innholdet og eventuell muntlig forhandling følger da av forskriften. Nemnda må behandle saken etter forvaltningsloven, og et gebyr for behandlingen kan komme i tillegg.