§ 14-5. Overtredelsesgebyr: når Finanstilsynet kan ilegge gebyr til revisor
- Finanstilsynet kan ilegge gebyr ved brudd på utvalgte regler om kvalitetsstyring, uavhengighet, honorar og oppdragsutføring.
- Personer må ha handlet med vilje eller uaktsomt. Foretak kan rammes når noen på deres vegne brøt reglene.
- Taket er 5 millioner kroner for personer og 10 millioner kroner eller 2 prosent av omsetningen for juridiske personer.
- Adgangen til å ilegge gebyr foreldes etter fem år, og § 14-6 lister hva som kan tillegges vekt.
§ 14-5. Overtredelsesgebyr
Overtredelsesgebyr er en pengesanksjon som Finanstilsynet selv kan ilegge. Paragrafen peker ut hvilke brudd som kan koste penger. Det gjelder reglene om organisering og kvalitetsstyring i revisjonsforetak (§ 7-1), reglene om uavhengighet og honorar (§§ 8-1 til 8-7) og ventetiden før en revisor kan gå over i ledende stilling hos den reviderte (§ 8-8 og § 12-5). Flere av reglene om utføring av oppdrag (§§ 9-2 til 9-10) er også med. Dessuten kan gebyr gis ved brudd på tre artikler i revisjonsforordningen, om honorar, forbudte tilleggstjenester og gjennomgang av oppdraget av en revisor som ikke var med på revisjonen. Å bryte et vedtak om forbud mot ledelsesfunksjon eller mot å undertegne revisjonsberetninger kan også gi gebyr.
Gebyret kan ramme både enkeltpersoner og virksomheter, men vilkårene er ulike. En fysisk person (et menneske, i motsetning til et selskap) kan bare få gebyr hvis bruddet skjedde med vilje (forsett) eller av uaktsomhet, altså mangel på forsvarlig aktsomhet. Et foretak kan få gebyr når foretaket selv eller en som handlet på vegne av det har brutt reglene. Loven setter ikke opp et eget skyldkrav for foretaket her. Departementet kan gi forskrift om et kvalifisert skyldkrav (et skjerpet krav til skyld).
Beløpsgrensene er forskjellige for de to gruppene. En fysisk person kan få et gebyr på inntil 5 millioner kroner. For en juridisk person (for eksempel et revisjonsselskap) er øvre grense oppgitt både som 10 millioner kroner og som 2 prosent av samlet årsomsetning målt etter siste godkjente regnskap. Er foretaket morselskap eller datterselskap i et konsern som skal lage konsernregnskap, regnes omsetningen ut fra siste godkjente konsernregnskap.
Om det skal ilegges gebyr, og hvor stort det blir, avgjøres etter en helhetsvurdering. Ifølge § 14-6 kan Finanstilsynet blant annet se på hvor grov og langvarig overtredelsen var, hvor stor skyld overtrederen har, og om overtrederen har tjent på bruddet eller samarbeidet med tilsynet. Økonomisk evne og tidligere overtredelser kan også telle med. Etter § 14-7 er adgangen til å ilegge gebyr foreldet fem år etter at overtredelsen tok slutt. Forhåndsvarsel eller vedtak fra Finanstilsynet avbryter fristen.
Gebyret er ett av flere virkemidler i kapittel 14. Tilbakekall av godkjenning er regulert i §§ 14-1 og 14-2. Forbud mot ledelsesfunksjon og mot å undertegne revisjonsberetninger står i §§ 14-3 og 14-4, og et slikt forbud kan vare i opptil tre år. Straff står i § 14-8, hvor første ledd rammer den som uten å være statsautorisert revisor gir inntrykk av å ha bekreftet et regnskap.
Eksempel: En revisor avtaler med en revidert at honoraret bare skal betales hvis revisjonen ender med et bestemt resultat. Etter § 8-7 er slikt betinget honorar forbudt, og bruddet hører inn under § 14-5. Har revisoren handlet med vilje eller uaktsomt, kan Finanstilsynet ilegge gebyr til revisoren personlig.