§ 9-4. Hva revisor skal gjøre ved lovfestet revisjon
- Revisor skal vurdere både årsregnskapet og årsberetningen, men ikke bærekraftsrapporteringen.
- Revisjonen skal gjøres etter god revisjonsskikk, med risikovurdering og nok bevis.
- Profesjonell skepsis kreves, særlig ved skjønnsmessige regnskapstall.
- Å sette bort oppgaver til andre endrer ikke revisors ansvar.
§ 9-4. Revisors plikter ved utførelse av lovfestet revisjon
- opparbeide seg en forståelse av virksomheten, den interne kontrollen og andre forhold som kan være av betydning for revisjonen, herunder gjeldende lovkrav for virksomheten
- vurdere om ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for at foretakets bokføring er i samsvar med gjeldende lovkrav
- identifisere risikoene for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten de skyldes misligheter eller utilsiktede feil, herunder som følge av brudd på gjeldende lovkrav
- utforme og gjennomføre revisjonshandlinger for å håndtere de identifiserte risikoene
- innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis som grunnlag for sin uttalelse i revisjonsberetningen.
Paragrafen forklarer hva revisor skal gjøre når han eller hun reviderer et regnskap. Første ledd er kjernen: revisor skal ta stilling til om årsregnskapet følger lovkravene. Andre ledd utvider blikket til årsberetningen (den delen av årsrapporten der styret beskriver virksomheten). Revisor skal vurdere om den har med de opplysningene lovene krever, om den passer sammen med årsregnskapet, og om revisor under arbeidet har oppdaget vesentlig feilinformasjon i den. Bærekraftsrapporteringen i årsberetningen er holdt utenfor her og følger en egen ordning.
Tredje ledd knytter revisjonen til god revisjonsskikk (den faglige normen for hvordan en revisjon skal gjøres). Loven lister flere elementer, blant annet at revisor må forstå virksomheten og den interne kontrollen, og at revisor må kartlegge hvor det er risiko for vesentlige feil i regnskapet, både forsettlige og utilsiktede. Arbeidet skal planlegges ut fra disse risikoene og gi nok bevis til å bære konklusjonen i revisjonsberetningen.
Fjerde ledd krever profesjonell skepsis (en kritisk grunnholdning der revisor ikke tar opplysninger for gitt). Revisor skal være åpen for at vesentlige feil kan skyldes bevisst svindel like gjerne som vanlige feiltakelser. Ekstra skepsis kreves ved skjønnsmessige regnskapstall, for eksempel avsetninger og transaksjoner med nærstående parter. Femte ledd sier at det ikke fritar revisor for ansvar og plikter å sette bort oppgaver til andre. Sjette ledd gir departementet adgang til å fastsette krav til utførelsen i forskrift, men bare når det trengs for å oppfylle internasjonale forpliktelser.
Paragrafen har en søsterparagraf i § 9-4a, som gjelder attestasjon av bærekraftsrapportering. Resultatet av revisjonen kommer til uttrykk i revisjonsberetningen etter § 9-7. Forhold revisor finner, skal meldes skriftlig til styret etter § 9-5. Oppdraget ledes av den oppdragsansvarlige som utpekes etter § 9-3, og formålet med lovfestet revisjon er ifølge § 9-1 tillit til årsregnskapet. Bærekraftsrapporteringen som annet ledd holder utenfor, ligger i årsberetningen etter regnskapsloven § 2-3, som pålegger store foretak slik rapportering. Etter regnskapsloven § 2-7 skal foretak som må rapportere om bærekraft, utarbeide årsberetningen i et elektronisk rapporteringsformat. Paragrafen § 14-8, som handler om straff, viser tilbake hit.
Eksempel: Revisor ser at årsberetningen sier noe som ikke stemmer med tallene i årsregnskapet. Da må revisor ta det med i vurderingen av årsberetningen etter andre ledd.
- § 9-4 aHva revisor skal gjøre ved attestasjon av bærekraftsrapportering
- § 9-7Revisjonsberetning: hva revisor må levere
- § 9-5Revisors skriftlige beskjed til styret
- § 9-3Oppdragsansvarlig revisor: én person har ansvaret
- § 9-1Formålet med revisjon og attestasjon av bærekraftsrapportering