§ 63. Rekonstruksjon og dekningsloven: fristdag, heving og sikkerhet

Paragrafen tilpasser noen regler i dekningsloven til rekonstruksjon. Den gjelder tre punkter: fristdagen, heving av avtaler og sikkerhet eller forskudd under forhandlingen. Fristdagen er et skjæringstidspunkt som andre regler bruker som utgangspunkt. Ved konkurs er den vanligvis dagen konkursbegjæringen kom inn til tingretten, jf. dekningsloven § 1-2.

Første ledd flytter fristdagen i en bestemt situasjon. Eksempel: En fordringshaver har begjært rekonstruksjonsforhandling, men skyldneren motsatte seg, og begjæringen ble forkastet. Kommer det en konkursbegjæring innen tre uker etter det, og åpnes konkurs, er fristdagen dagen da rekonstruksjonsbegjæringen kom inn, ikke dagen konkursbegjæringen kom. Dette gjelder ikke hvis annet ledd i samme paragraf i dekningsloven gir en tidligere fristdag. Den bestemmelsen har liknende regler for tidligere begjæringer om gjeldsforhandling, for eksempel når konkurs åpnes innen tre uker etter at en slik begjæring ble tilbakekalt eller rettskraftig avvist.

Andre ledd gjelder heving av avtaler. Etter dekningsloven § 7-3 a løper skyldnerens avtaler videre når gjeldsforhandling åpnes, og åpningen gir ikke i seg selv motparten rett til å heve. Rekonstruksjonsloven bygger på det med en tilleggsregel. Har motparten gjort gjeldende heving på grunn av skyldnerens betalingsforsinkelse i de siste fire ukene før fristdagen, kan hevingen ikke brukes under forhandlingen, med mindre motparten allerede har innrettet seg etter den.

Tredje ledd gjelder sikkerhet og forskudd. Dekningsloven § 7-5 lar motparten kreve at skyldneren stiller sikkerhet for ytelser, og når en løpende ytelse betales etterskuddsvis, skal sikkerheten dekke den først forfalte terminen. Under rekonstruksjon har skyldneren rett til å kreve at terminene for sikkerhetsstillelse eller forskuddsbetaling ikke løper over mer enn to uker av gangen. Det gir skyldneren korte terminer å forholde seg til mens forhandlingen pågår.

Paragrafen står i kapitlet om generelle bestemmelser, ved siden av § 61 om forskrifter og § 62. Den siste sier at omtale av gjeldsforhandling i andre lover leses som rekonstruksjon etter denne loven når den får anvendelse. Sammen viser de to paragrafene hvordan loven knyttes til eksisterende regelverk.