§ 26. Utvalgets og skyldnerens arbeid med forslag til rekonstruksjon

Paragrafen sier hva utvalget skal gjøre etter fordringshavermøtet. Ser utvalget at det er utsikt til rekonstruksjon, skal det hjelpe skyldneren å lage et forslag. Utvalget bygger da på drøftelsene på møtet og på de opplysningene som er skaffet til veie. Utvalget har dermed en aktiv rolle i utformingen av forslaget.

Forutsetter forslaget at virksomheten drives videre, skal mulighetene for lønnsom drift utredes så langt det trengs. Utvalget kan sette vilkår for å anbefale forslaget, for eksempel at bestemte tiltak gjennomføres. Slike vilkår skal da skrives inn i forslaget.

Andre ledd gjelder motsatt tilfelle. Finner utvalget at det ikke er utsikt til rekonstruksjon, skal utvalget sende en innberetning (skriftlig rapport) til retten. Det samme gjelder hvis skyldneren ikke har lagt fram noe forslag innen rimelig tid. Etter § 58 første ledd skal retten i slike tilfeller stanse forhandlingen og åpne konkurs i skyldnerens bo.

Uttrykket «rimelig tid» er ikke nærmere definert i denne paragrafen. Etter § 58 første ledd er det en ytre grense på seks måneder fra åpningen, med mindre retten setter en lengre frist etter anmodning fra utvalget. Er forhandlingen ikke avsluttet innen fristen, skal retten stanse den og åpne konkurs.

Eksempel: utvalget mener at forslaget bare har utsikt til å lykkes hvis skyldneren først gjennomfører et bestemt tiltak. Utvalget kan da sette dette som vilkår for å anbefale forslaget, og vilkåret tas inn i forslaget. Hvis skyldneren i stedet aldri legger fram noe forslag, må utvalget sende innberetning til retten.

Paragrafen bygger på § 22, der skyldnerens utkast legges fram på fordringshavermøtet, og § 23, som gjelder underretning til fordringshaverne. Gjennomgangen av regnskaper og verdsettelse av eiendeler står i § 24, og redegjørelsen i § 25. § 58 om mislykket forhandling og konkurs viser tilbake hit.