§ 18. Utlegg, tvangsdekning og panthavere under rekonstruksjonsforhandling
- Gammel gjeld gir ikke utlegg under forhandlingen, og tvangsdekning krever rekonstruktørens samtykke.
- Pant fra før omfatter ikke nye eiendeler uten samtykke.
- Salg av pantsatte varer i den vanlige driften er tillatt med samtykke, hvis panthaverens sikkerhet ikke svekkes mye.
- Panthaveren kan be retten forby ulovlige salg, og rekonstruktøren lager en plan for panthavernes interesser.
§ 18. Begrensning av adgangen til å ta utlegg og gjennomføre tvangsdekning. Forholdet til panthaverne
Paragrafen gir skyldneren pusterom mens rekonstruksjonsforhandlingen pågår. Kreditorer med krav fra tiden før forhandlingen ble åpnet, kan som hovedregel ikke ta utlegg (kreditors tvangspant i skyldnerens ting) for disse kravene. Behandlingen av en utleggsbegjæring skal likevel ikke vente lenger enn til det er endelig avgjort om forhandlingen skal åpnes. Når forhandlingen er åpnet, kan heller ikke tvangsdekning (tvangssalg av skyldnerens ting for å dekke et krav) gjennomføres uten at rekonstruktøren (personen som fører tilsyn med skyldneren) sier ja. Vernet varer til forhandlingen er avsluttet. Avslutningstidspunktet er regulert i § 59: forhandlingen regnes som avsluttet blant annet når retten får melding om en frivillig rekonstruksjon, eller når et tvangsakkord er stadfestet ved rettskraftig kjennelse.
Også panthaverne (kreditorer med pant i skyldnerens ting) er berørt. Ting skyldneren skaffer seg etter åpningen, dekkes ikke av pant som ble stiftet tidligere, med mindre rekonstruktøren samtykker. Skyldneren kan med samme samtykke selge varer fra et pantsatt lager eller utstyr som er pantsatt, når salget er en del av den ordinære driften og panthaverens sikkerhet ikke svekkes mye. Lovteksten viser her til panteloven, som åpner for pant i blant annet driftstilbehør (maskiner, redskaper og annet utstyr) og varelager (råvarer, ferdige varer og handelsvarer). Panteloven har også egne regler for pant i motorvogner, landbruksløsøre og fiskeredskaper. En panthaver kan be retten forby et salg som ikke holder mål. Rekonstruktøren skal lage en plan for å ta vare på panthavernes interesser, og kan bestemme at panthaveren får en del av salgssummen.
Eksempel: En skyldner har pantsatt varelageret sitt til en panthaver. Under forhandlingen vil skyldneren selge deler av lageret til vanlige kunder. Det går for seg hvis rekonstruktøren godtar det og panthaveren ikke taper mye på det. Mener panthaveren at salget går for langt, kan han gå til retten og kreve forbud.
Paragrafen må leses sammen med naboparagrafene. § 17 utsetter behandlingen av konkursbegjæringer mens forhandlingen pågår, og § 18 første ledd viser til § 17 første og annet ledd, slik at samme utsettelsesregler gjelder for utlegg. Etter § 15 beholder skyldneren styringen over virksomheten, men står under tilsyn av rekonstruksjonsutvalget. Det passer med at rekonstruktørens samtykke går igjen som vilkår i § 18. § 19 går i motsatt retning for panthaverne. Nye lån til driften kan sikres med pant som går foran eksisterende panthavere.
- § 59Når rekonstruksjonsforhandlingen er avsluttet
- § 15Tilsyn med skyldneren under rekonstruksjonsforhandling
- § 3-4Hva som regnes som driftstilbehør
- § 3-11Varelagerpant - hva panteretten omfatter
- § 3-8Pant i motorvogner, anleggsmaskiner og jernbanemateriell