§ 70 a. Saksbehandlingen av erstatningskrav for reinskade

Reindriftsloven·LOV-2007-06-15-40
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 70 a. Saksbehandlingen av erstatningskrav

Krav om skjønn etter § 70 bør framsettes snarest mulig. I kravet om skjønn skal det gis så vidt mulig nøyaktige opplysninger om tid og sted for skadeforvoldelsen, skadens art og omfang og erstatningskravets størrelse. Det bør så vidt mulig gis opplysninger som kan ha betydning for å fastslå hvem som eier den reinen som har gjort skaden. Eventuelle vitner bør også oppgis.
Rettens leder skal snarest mulig foreta befaring etter at krav om skjønn er innkommet. Med på befaringen skal være representant fra vedkommende kommune og reindriftsetaten for å bistå rettens leder med faglige vurderinger. Om mulig skal også lederen i vedkommende reinbeitedistrikt være med, foruten den som har krevd skjønn. Er det åpenbart at det ikke er skjedd noen skade voldt av reinen, kan rettens leder avvise kravet om skjønn av eget tiltak.
Skjønnet skal fremmes så snart som mulig. Gjelder det skade voldt av rein som antas å høre hjemme i reinbeitedistrikt, skal distriktsstyret ved lederen alltid innkalles til skjønnet.
Skjønnsstyreren kan på ethvert trinn av saksbehandlingen forsøke megling med sikte på en minnelig ordning.
Skjønnet skal vurdere om skaden er voldt av rein og er av en slik art at den kan kreves erstattet og i tilfelle taksere skaden og fastsette erstatningsbeløpet.
Kilde: Lovdata — Reindriftsloven § 70 a
Hva betyr dette?

Paragrafen gir de praktiske saksbehandlingsreglene for et skjønn om erstatning for reinskade etter § 70. Kravet om skjønn bør fremsettes så raskt som mulig, og skal inneholde mest mulig nøyaktige opplysninger: når og hvor skaden skjedde, hvor stor og hva slags skade det er snakk om, hvor mye som kreves i erstatning, eventuelle spor som kan si noe om hvem som eier den skadegjørende reinen, og navn på mulige vitner. Når kravet er kommet inn, skal rettens leder snarest dra på befaring sammen med en representant fra kommunen og fra reindriftsforvaltningen, som skal bistå med faglige vurderinger. Der det lar seg gjøre, bør også lederen for det aktuelle reinbeitedistriktet og den som har fremmet kravet, være med. Fremstår det som opplagt at det ikke har skjedd noen skade forårsaket av rein, kan rettens leder selv avvise kravet uten videre behandling.

Selve skjønnet skal fremmes så raskt som mulig etter befaringen, og dersom skaden antas å stamme fra rein i et bestemt reinbeitedistrikt, skal distriktsstyret ved sin leder alltid innkalles til å delta. Underveis i prosessen kan den som styrer skjønnet, forsøke å megle mellom partene med tanke på en minnelig løsning, noe som i praksis kan spare begge sider for en fullstendig skjønnsprosess. Til slutt skal skjønnet ta stilling til to spørsmål: om skaden faktisk er voldt av rein og er av en slik art at den kan kreves erstattet, og – dersom svaret er ja – hvor stor skaden er og hvilket beløp som skal betales i erstatning.

Bestemmelsen utfyller § 70, som fastsetter at uenighet om reinskade skal avgjøres ved skjønn i jordskifteretten eller tingretten når det ikke foreligger noen skriftlig bekreftet avtale. Den henger også sammen med ansvarsreglene i § 67 og § 68 om hvem som svarer for skaden og hvem kravet rettes mot, og med § 70b, som fastsetter hvilke saksbehandlingsregler i jordskiftelova som ellers gjelder for saker jordskifteretten behandler etter loven her.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i reindriftsloven →
Gratis vurdering av din sak