§ 67. Ansvar for skade voldt av rein

Paragrafen fastsetter når en reineier har erstatningsansvar for skade reinen gjør på avling eller annen eiendom. Kommer reinen inn på et område der eieren ikke har beiterett, er eieren ansvarlig for skaden uten at det kreves noen skyld. Lar det seg ikke gjøre å finne ut innen rimelig tid hvem som eier den aktuelle reinen, blir isteden alle reineierne i siidaen (den lokale driftsenheten reinen tilhørte) ansvarlige i fellesskap, slik at hver av dem kan holdes ansvarlig for hele kravet. Er heller ikke siidaen kjent, faller ansvaret på alle reineiere i distriktet, med mindre den enkelte kan vise at egen rein ikke var involvert. Skjer skaden derimot i et område der eieren har lovlig beiterett, gjelder en mildere regel: da må den skadelidte vise at reineieren har opptrådt uaktsomt eller forsømmelig for å få erstatning. Kongen kan i forskrift avgrense hvilke områder utenfor et bestemt distrikt som omfattes av det kollektive ansvaret, og det gjelder en tilsvarende fellesansvarsregel for skade voldt av rein som drives utenfor reinbeitedistrikt med hjemmel i § 8, jf. fjellova § 17.

Bestemmelsen bygger på et prinsipp om at skadelidte ikke skal tape en velbegrunnet erstatningssak bare fordi det er vanskelig å bevise nøyaktig hvilken rein – eller hvilken reineier – som er ansvarlig. Ved å la ansvaret gå over på hele siidaen eller hele distriktet når den konkrete eieren ikke kan påvises, flyttes bevisbyrden i praksis over på reineierne selv: den enkelte slipper unna bare ved å godtgjøre at egen rein ikke har medvirket til skaden. Dette gjør ordningen strengere for reineierne enn vanlige erstatningsregler, men bare i områder hvor reinen egentlig ikke har rett til å beite. I områder der reindriften har lovlig beiterett, gjelder derimot et vanlig skyldkrav, slik at grunneieren selv bærer risikoen for skader som ikke skyldes feil fra reineierens side. Når erstatningen skal regnes ut, følger det av henvisningen til skadeserstatningsloven at det skal tas hensyn til den skadelidtes eget bidrag til skaden, og at ansvaret kan lempes dersom det ellers ville blitt urimelig tyngende for reineieren.

Paragrafen er første ledd i et system av bestemmelser om erstatning for reinskade. § 68 sier hvem kravet konkret kan rettes mot – siidaens styre eller kontaktperson, eller distriktsstyret – og hvordan en eventuell erstatning fordeles mellom reineierne etterpå. Blir partene ikke enige, skal kravet i stedet avgjøres ved skjønn i jordskifteretten eller tingretten etter § 70, og selve saksbehandlingen av et slikt skjønnskrav følger reglene i § 70a og § 70b.