§ 63. Utnytting av eiendom i reinbeiteområde

Reindriftsloven·LOV-2007-06-15-40
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 63. Utnytting av eiendom i reinbeiteområde

Grunneier eller bruksberettiget må ikke utnytte sin eiendom i reinbeiteområde på en slik måte at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelse i samsvar med denne lov. Første punktum er likevel ikke til hinder for vanlig utnytting av eiendom til jordbruk, skogbruk eller annen utnytting av utmark til landbruksformål.
Før tiltak som kan bli til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøverne blir satt i verk, skal varsel gis til vedkommende distriktsstyre. Varsel skal gis senest tre uker før planlagt iverksetting. Om varsel ikke er gitt, eller partene er uenige om tiltaket rammes av bestemmelsen i første ledd, kan statsforvalteren nedlegge forbud mot iverksetting inntil overenskomst er inngått eller til jordskifteretten har behandlet saken.
Spørsmål om tiltak kommer i strid med første ledd, kan avgjøres på forhånd av jordskifteretten. Jordskifteretten kan også avgjøre hvordan og på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. Krav for jordskifteretten kan fremmes av den som akter å sette et tiltak i verk eller av distriktsstyret ved lederen. Er distriktsstyre ikke opprettet, kan krav fremmes av reindriftsutøver i distrikt som vil bli berørt av tiltaket.
Kilde: Lovdata — Reindriftsloven § 63
Hva betyr dette?

Paragrafen setter en grense for hvor mye en grunneier eller andre med bruksrett kan belaste reindriften når de bruker sin egen eiendom i et område hvor rein beiter. Blir bruken så tyngende at reindriftsutøvelsen rammes vesentlig, er den ikke tillatt. Loven gjør likevel et unntak for ordinær drift: vanlig jordbruk, skogsdrift og annen utmarksbruk til landbruksformål rammes ikke, selv om det kan skape en viss friksjon med beitedyrene. Planlegger noen et tiltak som kan bli en vesentlig belastning for reindriften, må vedkommende varsle distriktsstyret senest tre uker før arbeidet settes i gang. Kommer ikke varselet, eller er partene uenige om tiltaket faktisk rammes av forbudet, kan statsforvalteren stanse arbeidet midlertidig, inntil enighet er oppnådd eller jordskifteretten har tatt stilling til saken.

I praksis er bestemmelsen mest aktuell når noen planlegger et tiltak i utmark som ligger tett på reinbeiteland – for eksempel bygging, masseuttak eller annen utnytting utover det som regnes som tradisjonelt jordbruk. Loven gir ingen fast liste over hva som utgjør en vesentlig ulempe for reindriften, så vurderingen må gjøres konkret for det enkelte tiltaket. Varslingsplikten gir distriktsstyret en mulighet til å reagere før noe blir satt i verk, mens statsforvalterens midlertidige forbud fungerer som en sikkerhetsventil frem til partene blir enige eller saken er avklart. Jordskifteretten kan koples inn på forhånd for å ta stilling til om et planlagt tiltak i det hele tatt rammes av forbudet. Retten kan da også fastsette egne betingelser for selve gjennomføringen. Både utbyggeren selv og distriktsstyret kan bringe en slik sak inn for jordskifteretten, og der det ikke finnes noe distriktsstyre, kan berørte reindriftsutøvere gjøre det samme.

Paragrafen står i kapittelet om forholdet mellom reindrift og annen bruk, og må ses i sammenheng med de øvrige reglene der. § 64 gir Kongen hjemmel til å regulere eller forby høsting av reinlav av hensyn til reindriften, § 65 pålegger alle som ferdes i beiteområder å vise hensyn til reinen, og § 66 viser til hundeloven for sikring av og ansvar for hunder som skremmer eller skader rein. Til sammen dekker disse bestemmelsene ulike måter andre kan komme i konflikt med reindriften på: egen bruk av eiendommen, høsting av naturressurser, ferdsel og løse hunder.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i reindriftsloven →
Gratis vurdering av din sak